Det er den korte forhistorien til Cabaret Ansjos som den 25. juni 1989 skulle på verdensturné. I Nordland og Troms. I en Toyota Hiace.

– Vi satser på en opplevelsesrik sommerferie. Vi håper selvsagt å komme hjem med mellom 5-6.000 kroner i lomma. Men det er ikke noe mål, vi har lyst til å opptre for folk. Det holder, sa Vebjørn Ytreberg jr. til «Tromsø» den 25. juni 1989.

– Vi hadde nok en trang til å fortsette revylivet, sier Eirik Junge Eliassen til Feedback, 30 år senere.

Cafécabaret-æraen

Sammen med seg hadde Eliassen, som var det musikalske alibiet, Stein Elvestad – skuespiller og ifølge Eliassen «legendarisk fluefisker» og altså Vebjørn Ytreberg jr. Han var også revyskuespiller. Ytreberg jobber i dag som tv-produsent i Oslo og har vunnet Gullruten for «Farmen Kjendis», mens Elvestad er skuespiller ved Nordland Teater. Her i Tromsø har de ikke vært alene om å savne revytilværelsen, men Cabaret Ansjos var kanskje de første til å gjøre noe med det?

– Cabaret er jo revyens mest destillerte form, og jeg mener vi var aller først i den cafécabaret-æraen i Tromsø hvor også Påtryneteatret hører hjemme.

Vi lar utsagnet stå uimotsagt, men ikke uten en liten bakgrunnssjekk som godt kan bekrefte det, men historie er jo åpen for fortolkning.

Cabaret Ansjos’ debut fant sted på «Middagskjellerens eftf.» med stappfullt lokale – 80 personer. Ifølge Tromsøs Helge Matland «falt ansjosen i smak».

– Etter det kjørte vi med en avlagt russebil helt ned til Sandnessjøen og spilte for stappfulle hus. Det var en jubelferd med piker, vin og sang hele veien! Vi var sponset av et klesfirma så vi var utstyrt med hver vår oransje dress og røde sko.

– Verden var jo mye større på den tida, så Tromsø – Sandnessjøen var jo som Tromsø – New York i dag. Vi måtte ringe til Sandnessjøen for å få en fyr til å henge opp plakater for oss. Det var ikke bare å opprette en Facebook-event, fortsetter Eliassen og ler.

«Fiaskoen på Fauske»

Jubelferden traff imidlertid en fartsdump på Fauske.

– Vi hadde en storslagen forestilling i Harstad med ekstraforestilling på Banjo. Full av selvtillit festet vi oss ut av Harstad til neste jobb på Fauske hotell. Der satte vi opp utstyret vårt midt oppi dansebandet Celebrations utstyr. De spilte til formiddagskaffen. Da vi satte i gang, var publikum helt stille. Alle de beste vitsene våre var som skutt over hodet på folk, så da køla vi på litt ekstra. Men publikum responderte ikke. Så da køla vi på ytterligere, uten at noe skjedde. Jeg husker jeg spekulerte på hvorvidt vi var kommet så langt sør for Saltfjellet at den nordnorske humoren hadde endret seg?

Og da de stilte seg opp for å motta applausen for alt sitt harde arbeid, var det ingen som klappet. Ikke før de bukket brøt applausen ut.

– Etter forestillingen kom det en mann opp til oss og sa: «Entschuldigen sie, das war ein fantastisch opplevelse» (eller noe sånt). Han var turleder for en busslast med tyske turister som forsto null og niks et ord av fiskarbondehumoren vår. Vi hadde gått på i feil etasje. Arrangementssjefen var borte og hadde gitt beskjed til noen som hadde gitt beskjed til noen andre som hadde gitt beskjed til ... Også kanskje vi hadde festa litt ekstra i Harstad. Vi var jo i den alderen da vi tålte det. På Pizzapuben satt publikummet vårt – 15 fauskeværinger. Det fikk vi først vite senere, ellers hadde vi vel spilt for dem også.

To pølser på tre mann?

Da det ble avlyst i Sandnessjøen, kjørte de til Bodø, hvor turneen ble avsluttet.

– I Hiacen måtte vi sove på tur, en over girkassen og en annen på kulissene bakerst i bilen. Den parkerte vi i bakgården til Margarinfabrikken og hadde oss en fest i Bodø.

– Etter det hadde vi råd til en full bensintank med 68 kroner til overs. For de pengene kjøpte vi et badmintonsett som vi spilte med i bakgården. Men Stein ble sulten, så han byttet det inn mot to pølser med brød og tilbehør.

– Bare to?

– Ja, en av oss ble sur. Haha!, avslutter Eliassen som beskriver «verdensturneen» som et «fantastisk minne».

Cabaret Ansjos satte opp en forestilling til i 1991 på Kulturhusets Lillescene. Men for Tromsøs del var heldigvis cafécabaretene bare såvidt begynt.

LES ALLE Feedbacks musikkminner