Slik rapporterte «Tromsøs» Erlend Rian fra debattprogrammet «Kveldsforum» som den 13. september 1974 ble sendt fra Tromsø. Men det inntrykket publikum satt igjen med etter programmet var nok han som slo an tonen (bokstavelig talt): Jack Berntsen med sitt karakteristiske utseende stjal showet. Som vanlig.

I år er det 80 år siden Jack (vi er på fornavn i Nord-Norge) ble født og 10 år siden vi mistet ham og, med unntak av Arthur Arntzen, skal det vel godt gjøres å finne en nordlending som har vært viktigere for nordnorsk kultur.

Litt kontrari

På mange måter kan han vel også få litt av skylda (eller æra) for at nordlendinger oppfattes som litt «kontrari», som nå med våre egne tiltak for å forhindre koronasmitte. Jack var ikke redd for å tale makta midt imot og ville nok vært snar med å presentere oss med ei «Korona-vise» hadde han vært blant oss. Noe sier meg at vi kunne hatt bruk for det.

Det var som visesanger han markerte seg først med «Bygdevise (Kor e hammaren, Edvard)» i 1974. Denne utgivelsen, en såkalt «singel» med låten «50 mil for Norge» på A-sida, regnes som den første plata på nordnorsk.

Da var det kanskje ikke rart at han, sammen med Hans Rotmos «Heimevernslag», var hyret inn for å spille i Gyllenborghallen i anledning Dialektaksjonen i 1979.

Den nordnorske visebølgen

Sannsynligvis uten at Jack var klar over det, ble han spydspissen i den «nordnorske visebølgen» som for resten av landet nok fortonet seg mere som ei forsinka båre i kjølvannet av «den norske visebølga» på 60-tallet. Alt kommer nemlig sist til Nord-Norge (til og med koronaviruset)

– Det var uten tvil «Kor er hammaren Edvart» eller «Bygdevise» som ble symbolet for den kunstneriske og litterære frammarsjen som fant sted i nord utover på 1970-tallet, skrev Finn Stenstad i 1992.

Ingen sint. gammel gubbe

For nordnorsk identitet var denne visebølga svært viktig og anledningene til å være kontrari i ord og melodi sto i kø, særlig med kampen mot EF (det het så i den tid), fraflytting, dialekt og distriktspolitikk som viktige kampsaker. Og da EU-saken dukket opp i reprise i 1994 sto Jack klar til å synge oss til nok et nei fra scenen på gamle Fokus kino.

Men Jack nektet å være en av de sinte gamle gubbene, og formidlet sin motstand eller bifall med et glimt i øyet. Og gjerne for unger. Og de så alltid ut til å trives like godt i Jacks selskap som han i deres. Som på dagens bilde.

I Tromsø huskes han i hvert fall for alle sine familieshow som han dukket opp overalt som handlesenteret Pyramiden, Alfheim stadion, Åsgårdspell og Mack-kjelleren hvor han spilte for Håpet barnehage.

LES ALLE Feedbacks musikkminner.