OTER Kulturhuset - Rakettnatt, lørdag 27.08.2022
Kulturhuset cirka halv ti:
Konsertsalen er stengt. Køa er lang. Vekterne sier «forsinkelser». De av oss med god luktesans skjønner greia; her har det gått en brannalarm. Så slippes flokken inn i Gehenna.
Dette har ikke bare lukta av langt fremskreden lørdagsfyll, og bildene av unge mennesker som er svært klare for å teste om prevensjonsmidlene er 100 prosent til å stole på. Dette har auraen av en stor konsert, som lurer like rundt hjørnet.
Vi er tross alt her for å se Han Oter fra Tromseeee, saijnt! Og han går jo på scenen cirka like ofte som «Roardinho» Christensen limer ballen oppi krysset.
– Har dåkker savna mæ?
Rapperen gliser, og brølet han får i retur fra sine homeboys og -girls levner null tvil.
Etter å ha gjort comeback sammen med Tromsøs hardcore-høvding (og i senere tid også filmskaper) Carl Christian Lein Størmer, måtte jo Stian «Oter» Ottesen gjøre en konsert. Årets ferske album er tross alt helt prima hip hop. Slikt fortjener å deles med folk, på en mer fysisk måte enn gjennom et headset.
Og tror du ikke disse to artigkaran – helt under radaren – ga ut enda et nytt album i går. Haha. Det er ikke akkurat «marketing» som kjennetegner dette samarbeidet.
Nei, musikalsk lekenhet og historier fra Tromsøs smug, skitne toaletter og kondemnerte kåker i bydelene det kan være ubehagelig å ta bussen til – det er hva dette samarbeidet handler om. Dette er også hva vi får trøkka opp i trynet, etter en lang teaser fra nevnte «Carl Critical».
Nei, dette er ikke noen jævla firmafest. Det er ordentlig fest. En sånn du elsker å være på, men hater at bråker og stinker ut leilighetsblokka di.
Det gynger godt idet «Rian!» blåses nådeløst utover salen. Under «Omega» tar Oter seg sjøl på kuken nesten like ofte som han nevner den i teksten. Konserten ruller sjeldent godt av gårde, og låtene fra «Young Hoel III: Hestehoven» kommer sigende i et tempo lik slurkene man tar av ølen og ferneten.
For rapperen flyter det så godt at kveldens innleide hype man, Unge Funksjonell, ikke trenger å bli svett verken her eller der.
Basstromma slår hardt i magen under «Yeeeez» – men hva skjer da? Straight outta Brensholmen dytter trommis Ottar Tøllefsen slagverket sitt inn på scenen, og setter seg på stolen. Nå snakker vi beat så tung at jeg håper noen fra den Guinnes-lørva er innom og sjekker om det er ny rekord. Og når var sist gang du hørte en trommesolo på rapkonsert? Haha, nettopp! «240» får den feteste mulige starten.
Avslutningsvis tar det bokstavelig talt, vel nesten, fyr. Ei stripe av flammer fyres opp langs scenekanten, for maks drama-effekt. Det er harry som bare juling, og greia blir temmelig «lættis» idet scenefolkene stuper ut på gulvet for å berge monitorene fra å smelte.
Nå vet vi i alle fall hva som var greia med den brannalarmen!
Plutselig, altfor plutselig, er det over. Folk er såpass sjokka, men fornøyde, at mange blir stående igjen og trampeklappende desperat brøle etter mer. Og det er helt fortjent.
Nå som Oter gir ut flere skiver i året, får vi satse på at det ikke blir så forbanna lenge til neste konsert.