JONAS LEDANG «The Heart is a Lonely Hunter» (Øra Fonogram)
Hans flotte debutplate «Information Therapy» (2020) var et mildt, og velkomment, sjokk. På oppfølgeren har Jonas Ledang spisset låtskriverblyanten ytterligere. Resultatet er vakkert, med plenty av punch attåt.
Én ting er at få andre lager musikk i denne stilen. I 2022-sammenheng er musikken til Ledang alt annet enn hip og trendy. Kanskje nettopp derfor låter dette såpass friskt. Norge har de siste årene fostret en rekke gode band og artister under den brede americana-paraplyen, men dette er noe annet.
Jonas Ledang bruker plekteret til å grave i jorda på sine hjemtrakter. Samtidig er musikken av et format som skapt for «öppna landskap», skarpt lys og høyt volum. På hans nye plate møtes folkrocken og stadionrocken.
Man får både vind i håret, bobler i blodet og små støt i hjertet av å lytte til disse låtene. På den bombastiske og briljante «The Grat American Love Story» låter det som om Heartbreakers har fått selskap av The E-Street band.
Platas rocklåter, der «Thats’s Alright» er et glimrende eksempel, er utstyrt med refrenger skapt for «knyttneven i været»-stemning. Balladene er ukompliserte, men det beint fram himmelske felespillet til Tuva Halse drar oss ut i uventede sidespor underveis. «That’s the Sad Part», en fortryllende duett med Live Miranda Solberg alias Louien, blir en mellomting. Noe sier meg at Jonas Ledang også kunne ha laget gode powerballader, om han ønsket.
Artisten fra Namdalen fremstår som Trøndelags Tom Petty. Stemmen er ruftsete, nasal, og i flekkende høres det ut som om Ledang presser maks ut av lungekapasiteten. Gitarspillet har klare bånd til The Heartbreakers’ Mike Campbell så vel som hans inspirasjonskilde: The Byrds’ Roger McGuinn, mens kompet har en herlig energi.
Veggen av lyd, og bandets samspill, er blant platas store pluss. Her kommer det flytende griselekker pedal steel, kontant piano og smørmykt orgel i øyeblikkene låtene har rom for «det lille ekstra».
Dette er utadvendt og inkluderende musikk man skal kunne danse, kline og skåle til. 10 de sporene på «The Heart is a Lonely Hunter» fremstår som en feiring av livets oppturer og nedturer. Her står selvfølgelig kjærligheten sentralt, og Ledang er brutalt presis i sine beskrivelser av romansene som tok slutt, eller aldri ble noe av. Å skrive godt og engasjerende om dette litt «oppbrukte» temaet, er godt gjort. «The Heart is a Lonely Hunter» er lørdagskveld og søndag formiddag i ett.
I rockterminologien kjører Jonas Ledang classic stil. Resultatet fremstår naturlig og ærlig, og byr på en tidlig vår for oss som håper vinteren slipper grepet snart.