Nå skal jeg ikke innlede noen debatt om hvem den største gitaristen kan være, men nøyer meg med å slå fast at gitarlegender som Slash, Brian May og Eric Clapton har oppgitt Gallagher som en inspirasjonskilde.
Dårlig besøk
Gallaghers egen legendestatus kan ikke ha vært åpenbar for tromsøværingene da han 3. juni 1984 sto på scenen i Tromsøhallen. Til tross for at arrangørene hadde forberedt seg på storinnrykk var det bare 800 stykker som møtte opp. Det var også et poeng Bladet Tromsøs understreket i sin omtale av konserten.
– Nok en gang viser det seg at Tromsø-publikum ikke tar vel imot utenlandske artister. Søndagens konsert samlet således mindre tilskuere enn hjemmekampen for Tromsø IL dagen før, skrev journalist Yngve Nilssen.
Minne for livet
Til sammenligning hadde Gallagher spilt for 15.000 bergensere i Nygårdsparken bare dager i forveien.
Det plaget imidlertid ikke Gallagher og bandet hans nevneverdig.
– Jeg hadde det fint. Det er gøy å være så langt nord også får vi bare leve med det faktum at det ikke var så mange som kom på konserten. Vi kan vel ikke forvente at alle steder vi spiller skal være som Madison Square Garden, sa Gallagher.
Det plaget heller ikke de som hadde møtt opp. Blant denne gjengen er det flere som husker det som et minne for livet. Da er det særlig en episode som trekkes fram: da strømmen gikk og Rory trakk fram munnspillet.
Strømmen gikk
Det skjedde under låten «Bad Penny» som for øvrig er publikumsfavoritten på Spotify med over en million lyttinger.
Da strømmen går er det bare trommene og vokalen som fungerer, og da trommeslager Brendan O'Neill holdt takta gående og bassist Gerry McAvoy fikk dem til å klappe med, trodde publikum at dette var en del av showet. Etter Gallaghers munnspillsolo tar han mikrofonen fatt og publikum svarer på hans improviserte vokal.
– Da smiler[Rory] forbløffet til Gerry, som om han sier «Wow, they really wanna party!», skriver Åge Eriksen i sitt minne fra konserten.
Ung, naiv og rundlurt
Mens brorparten av tromsøværingene som var på Gallaghers konsert har utelukkende gode minner, har Esben Holm som var en av arrangørene, mer blandede følelser.
– Vi måtte betale for den konserten i flere år etterpå, sier Holm til iTromsø.
Han og en gjeng med venner, som alle anså Gallagher som en av verdens beste gitarister, innså at Tromsø ikke ville få besøk av gitarhelten. Med mindre de gjorde noe selv. Og det gjorde de.
– Vi inngikk en avtale med Stageway om at Gallagher skulle spille i Tromsø, men de insisterte på at vi stilte med bankgarantier i forkant, noe vi da også gjorde. Deretter reiste vi rundt i landsdelen og klistret opp plakater på hver eneste lyktestolpe i Finnmark. Selv fikk jeg ikke med meg så mye av konserten da det var mye som skjedde, blant annet dette strømbruddet, forklarer Holm.
– Etter konserten opplevde vel vi at Stageway som hadde sikret sine investeringer, hadde lurt oss, men det kan vel tenkes at vi ikke hadde lest kontrakten nøye nok. Vi var jo tross alt både, unge, naive og idealistiske, avslutter han.
Det hører med til historien at dette var første og siste konsert Rockmekker, som Holm og vennene hans kalte seg, arrangerte i Tromsø. Da var det jo enda bra at det var med selveste Rory Gallagher.
