Det skjer mye i det norske filmuniverset for tiden. At attpåtil en nordmann får regissere julens store blockbuster er intet mindre enn imponerende.

Etter å ha vunnet flere priser for filmen «The Imitation Game» vender nå Tyldum nesen fra historiske hendelser til en fremtidsvisjon i «Passengers».

Jim Preston (Chris Pratt) våkner nemlig opp fra dvale på romskipet Avalon, som skal bringe 5.000 mennesker til planeten Homestead II, hvor de skal etablere seg i idylliske omgivelser. Ferden skal ta omtrent 120 år, men etter bare 30 år er altså Preston våken.

For utenom en vennlig robotbartender (Michael Sheen) er han mutters alene og står nå ovenfor er dilemma hvor han vurderer å vekke en annen passasjer for å ikke være alene.

Smart univers

Etter mye om og men vekker han Aurora Lane (Jennifer Laurence), som også tror hun er våknet av en feil i systemet. Nå må Preston forklare seg, samtidig som større og større feil avdekkes i skipets systemer.

«Passengers» er smart og original på veldig mange måter. Her bruker man ikke lang tid på å dvele over hvorfor så mange vil vekk fra jorden, men heller fokusere på hva man skal finne på alene uten å miste forstanden. De elektroniske hjelpemidlene og digitale begrensninger blir sentrale ettersom Preston ikke har adgang til alt på skipet.

Kjemi

Dessverre er det ikke robotene og teknologien som skal ha skylden for at «Passengers» ikke er en strålende sci-fi-film.

Her må nok Chris Pratt og Jennifer Lawrence jobbe mer med kjemien og deres fokus på hva som er viktig i hver scene. Det virker av og til som om problemet ikke alltid er at de er strandet på et tomt romskip, men heller at de kjeder seg med hverandre og seg selv.

Når handlingen intensiveres og det står mer på spill enn bare deres egne interesser vokser også sympatien og engasjementet til skuespillerne, noe som redder filmen fra å være en helt middelmådig romskipfilm.

Likheter

Det er lett å trekke likheter til andre filmer i samme sjanger. For eksempel Dunkan Jones «Moon» fra 2009, hvor man står ovenfor lignende problemer.

«Passengers» er likevel en flott film som definitivt er verdt et kinobesøk i løpet av jula. Mystikken og tilløpet til nervøse sammenbrudd er like rundt hjørnet i hver scene, og måten rollefigurene takler utfordringene får deg til å trekke på smilebåndet titt og stadig.

Til å være en originalhistorie er «Passengers» smart, men på ingen måte nyskapende. Sterk firer.

Fakta:

«PASSENGERS»Regi: Morten TyldumMed: Chris Pratt, Jennifer Lawrence, Laurence Fishburne og Michael SheenManus: Jon SpaihtsNasjonalitet: USA, 2017Spilletid: 1t 56mAldersgrense: 9 årPremiere: 25. desember