KLISH Hagefestn, lørdag 20.08.2022
Før konserten hadde jeg egentlig flere spørsmål enn forventninger. Riggen på scenen avslører at det ikke er noe band som skal backe Klish denne kvelden.
Så, er det «autotune-Klish» som kommer? Er det han kisen vi har sett med en boks brunt tøysevann i hånda på Bastard og Driv? Er det en nyfrelst korgutt som – med ydmyk mine og foldede hender – skal proklamere fordelene med et nytt og bedre liv? Vel, det siste var ærlig talt et produkt av undertegnedes feberfantasier det siste døgnet.
– Æ klarte faen mæ å ødelegge mikrofonstativet på første låten!
Latteren brer seg blant de fremmøtte, og vi snakker stor ironi ettersom konserten starter med «Alt faller fra hverandre». Selv på hjemmebane slår Jon-Are Masternes alias Klish nedenfra, med outsider-modus som default – og alltid en ordspill-fleip på lur.
Hagefester slår meg jo ikke helt som den Oslo-baserte Tromsø-rapperen sitt naturlige habitat. Denne lørdagen blir han allikevel mer enn et eksotisk innslag på programmet.
Noen pen konsert blir det ikke. Klish er som hagegnomen fra helvete. «Hip hop partygytt» som plukker de mørkeste og rareste twistene ut av posen.
Blikket er vilt de sjeldne gangene han åpner øynene. Ordene slår hardt mellom treveggene i bakgården. Vi får oss en ordentlig smekk fra høyre, så en ny fra venstre.
Dette passer ypperlig da det er høyere «raskelag»- enn kulturelite-faktor på kveldens publikum, sammenliknet med torsdagen og fredagen.
Sigarettrøyken ligger som et pledd over oss, og det klirrer i Underberg-flasker over alt. Aaaaah, her føler jeg meg hjemme.
Kveldens DJ er Tungtvanns gamle beatmaker, og Klish sin gamle produsent og faste mixmaster, Poppa Lars. Den brillefine harstadværingen er i skikkelig lekehumør, der han spretter rundt bak mikseren og bekler rollene som kapellmester, hype man og moroklump på én gang.
Etter å ha jobbet med fullt (og særdeles bra) band er det alltid en fare til for at et rapper+DJ-sett føles som billigutgaven – selv om det også er originalutgaven – av en Klish-konsert. I kveld skaper kjemien mellom de to på scenen en skikkelig konsertfølelse, der DJ-en ikke er fremmed for å bruke mikseren til å kødde litt med han som står fremst på scenen.
Lyden er riktig nok en liten bremsekloss på festen. Det avsløres ganske kjapt at Hagefestn ikke har et anlegg som presser ut tilstrekkelig bass til å få musikken til å dundre og riste så hardt som den egentlig skal.
Men det flyter godt for Klish for tida. I januar ga han ut et helt enormt album, som sparket åpen dører til langt flere sjangre enn hip hop. Snart er det klart for fullskala platedebut med hans nye band Hva er det som spiser meg om natten.
Konserten rundes av med hans hits «Jenter med tatoveringer» og «Hangups». Sistnevnte attpåtil med helt OK allsang fra publikum.
Det slår meg at herr Masternes har jobbet opp en imponerende katalog av godlåter å velge og vrake fra. Lørdagens lille sidesteg, eventuelt gjensyn, med han «gammel-Klish» var artig.