Skuespillere: Kristine Kujath Thorp, Arthur Berning, Nader Khademi, Tora Dietrichson, Silya Nymoen, Herman TømmeraasSjanger: KomedieRegi: Yngvild Sve FlikkeNasjonalitet: Norge

En baby du ikke kjenner at er der. Som bare plutselig dukker opp – helt ute av intet. Det er en Ninjababy.

I alle fall ifølge 23 år gamle Rakel, som plutselig begynner å drikke litervis med tropisk juice, føler seg oppblåst og må på do uten at noe skjer. Hun har altså blitt gravid, uten å merke det. Og den snikende, lille babyen har bodd inne i kroppen til Rakel så lenge at abort lenger ikke er en mulighet. Om tre måneder skal hun føde, og hun er totalt uforberedt.

Og Rakel er som de fleste andre norske, 23 år gamle jenter. I alle fall de undertegnende kjenner til. Hun er rotete, blakk og drømmer om hva hun skal gjøre, uten helt å gjøre det. Hun bor sammen med en venninne, elsker å feste og er på nåværende tidspunkt ikke spesielt interessert i å få noe mer kontroll over hverdagen. Det er derfor svært ubeleilig å skulle bli mamma, eller som hun selv sier «det står ikke på lista».

Kristine Kujath Thorp spiller henne naturlig og ekte, og klarer uanstrengt å vise et bredt følelsesregister. Hun er varm, rar, nerdete og supersjarmerende med alle følelsene klistret utenpå kroppen.

Da TV-serien «Skam» skulle lages i USA, for et amerikansk publikum måtte serieskaper Julie Andem ta noen grep. «Over there» var det ikke realistisk at man fulgte ungdom så tett, uten at foreldrene var noe særlig til stede i livet deres.

Slik er det også her. Foreldrene ti Rakel er overhodet ikke til stede, og vi aner ikke hvorfor. Men det gjør heller ingenting, hun lever sitt eget liv, uten innblanding fra noen som skal oppdra henne. Sikkert rart for mange andre kulturer – og det er mye med denne filmen som trolig vil «sjokkere» folk i andre land. Steder hvor befolkningen ikke er så godt stilt som vårt når det kommer til likestilling, seksualitet og frihet. Alt i denne filmen er så deilig normalt, men det vekker også tankene om hvor sjeldent vi egentlig ser helt vanlige, norske liv fremstilt på film og TV.

For det er faktisk spennende - og ikke minst ganske unikt hvordan vi lever livene våre. Unge mennesker er i dag er en slags hybrid mellom ungdom og voksen veldig lenge. Man er fysiologisk på sitt mest fruktbare som 23-åring, og etter alle solemerker voksen og fri til å gjøre hva man vil, likevel føles det ikke slik. Man er i alle fall ikke klar for å ta vare på et annet menneske i den alderen. Slik verden er i dag, og da kanskje spesielt her til lands, sammenfaller ikke den fysiologiske alderen med hvor man er mentalt. Det gjør at kropp og sinn ikke helt følger samme klokke. For eksempel ga jeg meg selv nylig voksenpoeng for å bake Biscotti til jul. Jeg er 31 år gammel.

Uten å eksplisitt si dette eller uttrykke en underliggende analyse av vår tid klarer likevel filmen å komme med noen kloke tanker og ideer om denne indre krigen vi har med vår egen kropp. Det gjelder jo også når man står i speilet og ser ut som en 60-åring, men føler seg som en 40-åring.

I mange filmer håndteres historier om uønsket graviditet og ikke minst abort på sentimentalt vis. Som noe stort og moralsk utfordrende. Pekefingeren er gjerne rettet mot den unge kvinnen som står overfor det vanskelige valget. Slik er det heldigvis ikke her. Hovedpersonen er på ingen måte kynisk eller kald, heller klartenkt, realistisk og handlende.

Samtidig berører den også naturlig nok de etiske dilemmaene med å ta ansvar for å ende opp i foreldrerollen, dette i form av figuren Ninjababy, en tegneseriefigur tegnet av Inga H. Sætre som illustrerer hva Rakel tror den lille i magen tenker og føler.

Regissør Yngvild Sve Flikke klarer med denne lille, fine filmen å ta oss med inn i et univers på et spesielt tidspunkt i livet til rollefigurene, uten å dvele for mye ved fortiden, hvem de er og deres omstendigheter. Det er faktisk overraskende forfriskende. Vi trenger nemlig ikke vite mer for å la oss engasjere og føle med Rakel og ikke minst – hennes Ninjababy.