Etter å ha levd godt inni musikkbobla i to år, slipper Sondre Justad sitt tredje album, «En anna mæ».

– Albumet heter det samme som første sporet på plata, og er representativt for det jeg ville si med albumet. Det handler om den dragkampen jeg har hatt med meg selv i noen år nå, sier Sondre.

Vi sitter på Blårock. Ølen er byttet ut med et stort glass Fanta som står fullstendig på skakka mellom de to små bordene – klokka er jo, tross alt, bare 12.00 på en mandag.

– Blir du ikke stressa av det der, at glasset står sånn?

– Nei, haha, blir du? Jeg syns det er litt artig, jeg, sier Sondre.

Da alt ikke var på liv og død

Det er en stund siden han slapp sin første hit, «Nu har du mæ», i 2014, og året senere kom med albumet «Riv i hjertet» – der tittelsporet ble den mest spilte norskspråklige låten i 2015. Det er noen år siden han sto på et tak under Rakettnatt og fyrverkeriet sto rundt han.

Tida han har brukt på å skrive. Og på å finne tilbake til da ikke alt var på liv og død, og plutselig også: å la kjærligheten finne ham.

– Jeg så noen barndomsklipp av meg selv. Det var sånn hele albumet startet. Jeg ville finne tilbake til lettheten og leken fra bardommen, da ikke alt var på liv og død. Jeg er litt sånn at jeg trenger å vite at ikke alt er så farlig.

– Og så ville jeg finne tilbake til da jeg turte hengi meg til kjærligheten, til å tro på det jeg kjenner, sier Sondre.

Albumet er spilt inn «på loffen» med produsent Carl Ask – oppå loftet hjemme hos mamma og Pål i Lofoten, i kompiskollektivet i Oslo, og i Stockholm. De har sovet på sofaer rundt omkring og spilt inn musikk – enkelt og greit.

– Det har vært et personlig og tett samarbeid, og enda friere enn før. De ulike miljøene har påvirket musikken – musikk er jo først og fremst følelser.

– Alt er annerledes med dette albumet, det er mer bass, mer lek, mer detaljer, rikere, og mer rom her og der. Vi har jobbet med at musikken følger tekstens premisser, sier Sondre.

HJEMMEBANE: – Tromsø føles litt som hjemmebane. Når jeg møter folk på gata sier de «Hei, Sondre. Er du i Tromsø? Har du spist? Husker du å trene?», sier artisten. Foto: Ronald Johansen

Å tørre å bli kjæreste med en dude

I forrige uke skrev han på Instagram for første gang på lenge. Det ble overskrifter av det: «Sondre Justad (31) røper ny kjæreste: − Han e chill, sjarmerende». Men posten handlet om mye mer.

– Denne dragkampen inni meg, den er ikke så lett å forklare, det er fortsatt ferskt å snakke om. Jeg har vært så lur at jeg har klart å lure meg selv, lenge, og det er det som kosta å skrive, sier Sondre og tar en liten pause for å smake litt på ordene han prøver å bli vant med:

– Jeg syntes det var ekkelt å se andre menn kysse og holde hender. Det føltes feil og vekket en reaksjon inni meg, selv om jeg har mange skeive venner. Jeg brukte lang tid på å bli komfortabel med at jeg skulle være en som er kjæreste med en dude. Det handler om å klare å være seg selv uten å se seg selv utenfra. Men nå har jeg landa i det, nå kan jeg holde hender med kjæresten min og det føles stort sett som det mest naturlige i verden.

– Men du har jo alltid virket så lettbeint rundt alt sånt?

– Ja, det er paradoksalt at jeg som er så opptatt av at alle skal være ærlig med hverandre, at menn skal snakke om følelser, parallelt har drevet og lurt meg selv. Men så må jeg jo si at jeg også har hatt det sjukt fint på den reisa, det har ikke bare vært trist.

Reisen til Spektrum

I november skal Sondre ha sine største arenakonserter noensinne – i Oslo Spektrum. Det ble starten på «Reisen til Spektrum» – et fellesskap for fans, med personlig og eksklusivt innhold som ender opp på konsert i Spektrum.

– Jeg har lyst til at den største arenakonserten vi gjør hittil skal være mer enn bare det, at det også skal kjennes som den mest personlige. Da tenkte jeg, hva er viktigst? Jo, kontakten med publikum, og jeg vil fylle Spektrum med folk som kjenner hverandre, sånn at jeg kan rope «Hei, Linda!» til Linda som står der oppe, sier Sondre og vinker mot en fiktiv person i lufta, ser det for seg.

Han kom derfor på konseptet, og ringte på døra til Victoria, hun som har vært på flest av hans konserter, med en billett til Spektrum i hånda. Hun fikk invitere fem med på konserten, som igjen fikk invitere fem. Slik ble den første konserten utsolgt – før noen billetter var lagt ut for salg.

– Målet er at vi skal komme tettere på hverandre. Det var korona, og alle som booka billett til konserten ble en del av den virtuelle gruppa, hvor vi facetimet hverandre fra studio, møttes i stua til folk for å bli kjent, og fulgte hverandre på snapchat.

Det er nå 10.000 mennesker som er med på «Reisa til Spektrum». En av grunnene til at Sondre er i Tromsø mandag, er for å treffe 120 av dem på Storgata Camping for å høre gjennom albumet.

– Er det sånn at du har fått nye venner?

– Kanskje ikke nære venner ennå, men man kan jo kalle det et vennskap, på en måte. Og det som er artig å se at de har funnet hverandre også, er på bar sammen og i bursdagene til hverandre.

– Det føles som hjemmebane

Sondre virker veldig jorda der han sitter, samtidig som han er gira på alt som venter. Før de to arenakonsertene i november, skal han spille på fem festivaler i sommer. Ingen av de i Tromsø.

– Jeg vil gjerne komme tilbake til neste år. Det er en drøm å spille her. Det føles litt som hjemmebane.

– Det høres ut som en typisk ting man sier til lokalavisa for å sjarmere.

– Haha, ja, det gjør det, men det er sprøtt: Jeg har blitt så godt kjent med tromsøpublikummet. Når jeg møter folk på gata sier de «Hei, Sondre. Er du i Tromsø? Har du spist? Husker du å trene?».

– Ehm, nå tuller du.

– Nei, det er helt sant. Det er kanskje en nordnorsk, familiær greie. Jeg syns det er sykt fint at det kan være sånn.