DAGNY The Edge Lørdag 05. mars
Det var duket for to utsolgte storkonserter med Tromsøs egne superstjerne i storsalen på The Edge denne helga. Lørdagskonserten var en deilig klam, festlig og etterlengtet opplevelse – med et trøkk og ei stemning som kanskje bare akkurat Dagny kunne skape, for et Tromsø-publikum med enorme konsertabstinenser.
Hun slapp debutalbumet «Strangers/Lovers» i siste halvdel av 2020 – og har av naturlige årsaker ikke fått sluppet låtene skikkelig fri på noe scene enda, før nå. Både scenografien og artistenes antrekk matchet sjakkmønsterstilen fra albumet, og konserten utgjorde slik sett starten på en etterlengtet releaseturné for et kritikerrost album – med et fullspekter av «nye» og gamle hits som publikum, i fordel av å ha hatt albumet tilgjengelig så lenge, kunne utenat.
Med seg hadde hun et band på fem, fordelt på trommer, keyboard, elgitar, bass og ekstra vokal/kor. De alle trøkker til i elegant stil allerede fra de kjente to åpningsnumrene «Let Me Cry» og «Backbeat», to fengende pop-låter med stemningsgaranti. Settlista videre besto av et spekter av varierte låter som skapte en god flyt i opplevelsen.
I det ene øyeblikket sprenger rommet i allsang, jubel og dans til kjente favorittlåter som «Hit Your Heart» og «ultraviolet», i det neste tar hun oss tilbake til «opprinnelsen» med kassegitaren og en nydelig nedstrippet soloopptreden av «That Feeling When», som får fram det beste i hennes fantastiske sangstemme – omringet av et hav av mobilblitz bølgende i publikum.
Dagny, sammen med bandet, er uredd på scenen, proppfull av energi og elegante dansemoves. Et av konsertens høydepunkt kommer likevel når Dagny samler bandet sittende midt på scenen for to nedstrippede låter – deriblant hennes nyeste singel, «Pretty», som egentlig er en duett med Astrid S, men som blir imponerende erstattet av koristen Monica Hjelle. Sistnevnte imponerer også stort i det hun tar over store deler av avslutninga på «Fools Gold».
Tross den gode variasjonen i låtene er det kanskje noe lite overraskelser og frislipp i det totale bildet av konserten. Vi får et par antrekkskift, hovedpersonen noe uventet flyttet til en liten scene midt i salen, en nesten vellykka stagedive, en gitarsolo og flere stort sett vellykka refreng gjennomført som allsang fra publikum, men jeg skulle kanskje ønske at nettopp tøffe og uredde Dagny hadde levert noen nye, innovative triks i boka for den perfekte konserten.
Uansett står Dagnys status som en av Norges aller beste pop-artister styrket etter lørdagens storfest. 18 låter, om jeg talte rett, var slukt på et øyeblikk – uten et snev av kjedsomhet. Hun evner dessuten å være mye bedre live enn på allerede gode innspillinger. For undertegnede markerte kvelden også starten på en normal hverdag – der selv bryting om plassering, hyling og litt for tett avstand til sidemannen visste seg å være noe man hadde savna.