MYSTIC BRAVES «Pacific Afterglow» (Selvutgitt)

Denne så jeg virkelig ikke komme. Én ting var at bandet visstnok ble oppløst i 2020, og etter å ha fulgt Mystic Braves over flere album måtte jeg sjekke at det var rett band – ikke et helt annet orkester med samme navn – i mitt første møte med «Pacific Afterglow».

Samarbeidet med The Growlers- og Allah-Las-produsent Kyle Mullarky har resultert i noe av en makeover.

På sitt nye album ditcher Los Angeles-gjengen sin innrøkte gamle kjerre. Bandet som hadde klengenavnet «The Mexican Beatles» tar plass i en fresh og fin cabriolet, og tar en rett krapp venstresving ut mot strandpromenaden.

Psykedelia-purister vil muligens riste på bollesveisen. Ikke i begeistring, men avsky over bandets exit fra garasjen. Platas åpningsspor er nemlig en brutal overgang til noe som kan minne om softrock.

Foto: Platecover

Innen den påfølgende «Sundown» har man klart å fordøye sjokket, og klarer å sette pris på den regelrett geniale melodien. Dette er popmusikk så bra at den er gjemt under disken i godteributikken, forbeholdt søtsak- connoisseurer. Refrenget i «Lonely Heart» renner som en elv av smør og sukker.

«Changing My Colors» og «Coffee Song» speiler den storslåtte gitarpopen fra 80-tallet. The Church-klassikeren «Starfish» dukker opp som referanse baki knollen min. Likeså de positive sidene ved The Smiths – nemlig Johnny Marrs gitarspill.

Rent kosmetisk sett, er det et nytt band vi hører på «Pacific Afterglow». De god-sentimentale melodiene er allikevel intakt, men andre kreative virkemidler er tatt i bruk.

Guttaboysen har brent farfisa-orgelet, kjøpt seg synth – og er overhodet ikke redde for å bruke den. Kardinalsynden er et faktum i «Out of Sight», hvor disse tapre unge mystikerne lefler med gubberockens erkefiende: Disco.

Det er bare å innrømme at synd smaker godt, også denne gangen.

Noen låter er dog mer «tradisjonelle». I den smellvakre «This Whole World» serveres vi jangle-pop og kosmisk americana, som speiler to epoker av legendariske The Byrds.

Mystic Braves har gått fri for syretabletter å legge på tunga. «Pacific Afterglow» er et album der langt flere smaksløker får kjørt seg. Pop/rock-album med like mange sanseinntrykk som dette, er sjeldne.