DAGNY, Telegrafbukta, fredag

Det burde ikke være en enkel oppgave – men Dagny og hennes ekstremt samspilte og vellåtende band fikk det hele til å se oppsiktsvekkende enkelt ut. Fra det sjakkmønstrede sceneteppet falt, og avslørte – du gjettet det – et sjakkmønstret bakteppe, var det ingen tvil om at dette kom til å bli en fest av de sjeldne, hvor absolutt alle var inviterte.

Ingenting virket (foreløpig) overlatt til tilfeldighetene, og bandet både så og hørtes ut som et aldri så lite estetisk mirakel fra 80-tallet, med hvite jumpsuits og idiotiske mengder neon og pyro, som et slags Rammstein fra bakvendtland. Sistnevnte sceneeffekt var for øvrig et særdeles varmt og velkomment innslag, da festivalværet kunne skryte på seg elleve stakkarslige grader, kombinert med en irriterende god porsjon duskregn.

Drittværet satte uansett ingen stopper for stemningen, og Dagny satte standarden fra første låt med «Let Me Cry», etterfulgt av det store gjennombruddet fra 2016, «Backbeat», som for anledningen føltes overraskende naturlig å høre på det som før i tiden pleide å være en ren rock-, øl- og sjømatfestival.

Kveldens aller største overraskelse fikk imidlertid artisten selv, da korist Monica Hjelle inviterte gjesteartistene Marit Sandvik og Øystein Norvoll (også kjent som Dagnys foreldre) til scenen for å gjøre en aldeles fortreffelig og nedtonet versjon av Astrid S-duetten «Pretty».

Dette «Hver gang vi møtes»-øyeblikket ble naturligvis ett av kveldens store høydepunkt, men det betydde på ingen måte at det (bokstavelig talt) ikke var mer krutt å fyre av – allsangen kom for fullt med «Wearing Nothing», og fortsatte – etter et lynraskt antrekkskifte og relokalisering til et platå omtrent midt i publikumsmengden, med fantastiske «Coast to Coast» og «Love You Like That», som elegant ble avsluttet med en invers stage-dive tilbake til scenen. Her kunne Mira Craig lært seg et triks eller to.

Etter en knallsterk hjemmeseier av et slikt kaliber, var selvsagt et ekstranummer eller to helt på sin plass, og vi fikk servert hele tre, inkludert radiosinglene «Brightsider» og «Somebody», som satte et solid punktum for et fantastisk levert show.

Etter å ha sett noen konserter med Dagny de siste årene, vet man at hun lenge har vært en svært habil live-artist, men fredagens utgave var rett og slett bunnsolid utført i alle ledd, og må rett og slett kunne kalles stadion-pop fra øverste hylle.