Noen artister trenger ekstra bredt lerret for å uttrykke seg. Gypsy Chicken tar på plate nummer to i bruk store deler av verdenskartet – og det er kanskje ikke så rart?

Den Tromsø-baserte duoen består nemlig av to innflyttere langveis ifra. Amerikanske Solvei Stenslie og polske Joanna Kreft tar over 12 låter for seg en rekke sjangre. Disser mikses med en bred palett av farger, men uten frykt – som om grenser ikke eksisterer.

Stenslie og Kreft er riktig nok langt fra alene i sin musikalske oppdagelsesreise på kryss og tvers av verdenshavene. Hele 16 (!) medspillere, med nesten like mange forskjellige instrumenter, er med på den friske seilasen. Fire forskjellige språk tas også i bruk.

Gypsy Chicken samler på «Nothing Noise» folkemusikk av mange slag. Duoen viser også et øre for pop, og har gode melodier i bunn.

Mange låter er svært lette i steget. «Another Dimension» er en melodiøs kraftpakke med et sjeldent godt refreng. Lekre, melankolske ballader som åpningssporet «Alien Tides» er også en del av Gypsy Chicken-repertoaret. Når ukulele-faktoren blir så høy som på «Amanita Muscaria» faller jeg derimot helt av lasset.

Å skru sammen denne hurlumheien til et byggverk i albumformat fremstår som en formidabel oppgave, og her har produsent Ariel Joshua Sivertsen lykkes. Selve lydbildet er utsøkt; balladene låter som fremført under en himmel av saktedansende nordlys, mens man får følelsen av å sitte midt i rommet under uptempo-låtene i storbandformat.

«Nothing Noise» er et helhjertet album, der nysgjerrighet og spilleglede er stikkord. At arrangementene på plata i stor grad er gjort etter innfallsmetoden gir plata en løs og ledig fremtoning.

Noen steder blir det litt for mange toppinger på den musikalske pizzaen, men fryktløst og ektefølt artisteri som dette må man bare hylle.

foto