– Det blir stas å spille i Tromsø igjen, sier Bjørn Torske.
Torsdag runder nemlig Torske av første kveld under sentrumsfestivalen Hagefestn.
Det er nå tre tiår siden han forlot hjembyen og etablerte seg i Bergen. Spillejobber i Tromsø er har det blitt langt imellom.
– Jeg spilte på Verdensteatret for fem-seks år siden, og mener å huske at det var topp stemning, sier Torske.
– Er et Tromsø-besøk fortsatt som å komme hjem, eller har du blitt fullblods bergenser?
– Etter 30 år er Bergen utvilsomt blitt mitt hjem. Det er vel mest omgivelsene og naturen i og rundt Tromsø som kan gi litt lengsel av og til, men selve byen er blitt ganske annerledes enn den var. Det var liksom ikke så mange bånd å kutte da jeg dro i 1992. Tromsø var, slik jeg husker det, et litt dystert sted på 80-tallet, og musikken var en form for eskapisme, der vi så utover. Det handlet om å «komme seg vekk», som Adams Fall (Tromsø-band fra 80-tallet, journ.anm.) messet på lydsporet til filmen «Piratene».
Ingen penger og lite publikum
Bjørn Torske er i dag ansett som en av pionerene innen elektronisk musikk i Norge. De få som holdt på med elektronisk musikk i Tromsø på slutten av 80-tallet kom på ingen måte til dekket bord.
– Et stikkord må vel være «begrensninger». Både i form av praktiske og teknologiske muligheter, og med tanke på et nærmest ikke-eksisterende publikum. Penger hadde man jo ikke, så da ble løsningen å ta de mulighetene som fantes: Låne en synth her og en trommemaskin der, og skvise så mye som mulig ut av dette utstyret så lenge man hadde det.
I studioet til Brygga Radio fantes det riktig nok en mikser og båndspillere, og etter hvert en DAT-spiller, påpeker Torske.
– Vi var en liten gjeng som gjorde svært god bruk av dødtiden om nettene i fjerdeetasjen på daværende Ungdommens Hus. Vi benyttet oss dessuten av muligheten til å få utstyr på «hjemlån». Vi gikk for eksempel på Tonofoto (instrumentforretning i Storgata, journ.anm.) lørdag, sa at vi kanskje var interessert i å kjøpe en trommemaskin, og fikk låne den til mandagen. Det ble noen søvnløse helger etter hvert, men det førte nok sjelden til at vi faktisk kjøpte noe.
– Du er vant med å gjøre både lange og kortere livesett, men hva kan publikum forvente under en «festivalkonsert» som den på torsdag?
– Nå er det jo viktig å ikke forveksle her, jeg skal tross alt «bare» spille skiver – eller altså andres musikk, for det meste. Det er det jeg vanligvis gjør. Selv om mitt musikalske fundament ligger i house og techno liker jeg jo å variere, og det fins jo musikk i mange sjangere som er kompatibel sånn sett. Det var vel også sånn housemusikk oppsto, ved at man rørte inn disco sammen med postpunk, reggae, synthpop, rock og så videre. Jeg liker å skape et «rom» folk kanskje ikke har vært i før, og hvor de ikke helt vet hva som kommer rundt neste sving. Som en liten oppdagelsesferd.
To nye utgivelser på lur
Selv om han har blitt godt voksen i «gamet» er det lite å si på produktiviteten til Bjørn Torske, og plenty av ny musikk er klar for å slippes ut i offentligheten.
– Smalltown Supersound hadde et par utgivelser klar allerede da pandemien brøt ut, som ble forsinket. Disse er nå «i røret», og forhåpentligvis vil være tilgjengelig i løpet av 2022. Det er snakk om et slags minialbum samt et dobbeltalbum med remikser duoen Idjut Boys har gjort av materiale fra mitt forrige album, «Byen».
Samtidig har det blir begrenset med reising rundt på spillejobber, ifølge Torske.
– Men jeg har nå så langt denne sommeren kommet meg både til Lisboa, Henningsvær og Oslo. Så det begynner å ta seg opp etter to år med dødtid. Ellers har jeg vært masse i studio, og blant annet jobbet med et prosjekt som blir sluppet i høst gjennom en – for meg – ganske uvant kanal.
– Nå har du syslet med musikk i godt over 30 år. Hva holder deg såpass aktiv og produktiv?
– Jeg må gjenta begrepet «oppdagelsesferd», fordi det er dét alt dette først og fremst handler om. Det er drivkraften i det jeg holder på med, både i studio og bak DJ-mikseren. Jeg er nysgjerrig av natur, og jeg tror at helt siden jeg hørte måkeskrikene i «Tomorrow Never Knows» av Beatles da jeg var kanskje 5-6 år gammel, så har jeg vært interessert i hvordan man lager musikk, og hva som ligger bak. For meg er musikk som et stadig ekspanderende univers, snarere enn en ensporet tidslinje.
– Du har inspirert mange norske elektronika-artister langs veien, men hva er det som inspirerer deg?
– Rent musikalsk er jeg vel ganske åpen, og hører på mye forskjellig. Ser man på det som har skjedd de siste, tja, 100 årene, så er det jo kommet ut helt enormt mye musikk på verdensbasis. Det er en ganske vanvittig verden å gå seg vill i, og jeg blir veldig ofte inspirert når jeg finner noe obskurt gammelt som høres ut som det kunne vært laget i dag. Ellers er DJ-yrket i seg selv inspirerende for det jeg gjør i studio, og omvendt. Jeg merket under pandemien at jeg mistet flyten da jeg ikke kunne reise på spillejobber. Selv om jeg hadde all verdens tid til å lage ny musikk, satt det veldig langt inne. Så den responsen jeg får av publikum når jeg spiller, er helt essensiell.
Renser ørene i naturen
«Minimalistisk» og «skranglete» er ord som ofte brukes for å beskrive musikken til Bjørn Torske. Han har også brukt feltopptak i musikken sin.
– Hvordan er naturen viktig for den kreative prosessen, og stemninga i sluttproduktet?
– Før pleide jeg å tenke at jeg brukte naturen bevisst i den kreative prosessen, men jeg har gjennom årene skjønt at det å ferdes der har vel så mye med stillhet å gjøre, og muligheten til å «rense ørene». Bymiljø gir jo en nærmest konstant strøm av lyd, noe som i seg selv påvirker meg når jeg lager musikk. Alt fra trafikkstøy og kassaapparater til nabohunden og stemmen i heisen på hotellet som sier «sjette etasje» lurer seg inn i hodet og blir der. Da er det veldig kjekt å ta en tur utenfor hørevidde. Jeg går aldri ute med musikk på øret.
– Du samarbeider en del med andre artister på utgivelsene. Hva er grunnen til dét?
– Nå har vel strengt tatt min musikalske karriere vært mye preget av alenegang, men de siste ti-femten årene har jeg utforsket de kreative mulighetene som ligger i å «spille ball» med andre, kanskje helst gjennom samarbeidet med Prins Thomas og utgivelsen «Square One» fra fem år tilbake. Ellers er jo remiksing av andre artister også samarbeid på en måte, hvor man bygger egne idéer på andres uttrykk. Et annet prosjekt verd å nevne er et slags remiksprosjekt av gammel italiensk rituell musikk jeg gjorde sammen med Trym Søvdsnes, under tittelen «Tarantismo», som ble utgitt av plateselskapet FLEE i 2019.
– Med mange finurlige titler, og nå sist «Ramma»-EP-en i bakhodet: Hvilken plass har humor i musikken din?
– Det å drive med musikk er jo gøy i utgangspunktet, og jeg ser gjerne litt humoristisk på den kreative prosessen. Titler er jeg i utgangspunktet ikke så opptatt av, og låtene «døpes» helst etter de er ferdig laget. Da kommer ofte det som faller meg inn i øyeblikket. Musikken min har jo normalt ingen tekst jeg trenger å forholde meg til, så da er det egentlig fritt frem. Låtene snakker jo stort sett for seg selv. Så er det jo alltids interessant å se hvordan norske låttitler fungerer i en fremmedspråklig kontekst. De tøffeste låttitlene på engelsk var vel uansett allerede oppbrukt på åttitallet.
Kalte musikken «en døgnflue»
Bjørn Torske var en viktig del av dokumentaren «Northern Disco Lights», der starten av den norske elektronikascenen var tema, hvor søkelyset ble satt på mange av artistene fra Tromsø. Veteranen ser lyst på både nåtiden og fremtiden for elektronisk musikk i Norge.
– Jeg ser jo en konstant tilflyt av unge talentfulle mennesker – ikke minst i Bergen. Folk som har en glødende interesse for elektronisk dansemusikk, både kontemporært og historisk. Det var en bergensk musikkjournalist som en gang tilbake på nittitallet mente at elektronisk musikk var en døgnflue som ville forsvinne, og enkelte livemusikere som klaget over at DJ-ene var i ferd med å ta over markedet deres. Dette viste seg jo ikke å stemme. Jeg kan selvsagt ikke se for meg hvordan det vil utvikle seg rent musikalsk, men så lenge folk har et behov for å samles og danse tror jeg denne musikkformen har et godt fundament for fremtiden, avslutter Torske.
