– Familien min bodde i Alta da disse demonstrasjonene pågikk. Jeg var bare to-tre år da, men jeg husker at min far var med i folkeaksjonen mot utbygging av elva. Jeg har alltid vært veldig stolt av at han var med på det. Så da jeg ville ta et steg videre som regissør og fortelle en større historie så var det naturlig for meg å se på Alta-saken, sier Ole Giæver til iTromsø.

Den såkalte Alta-saken er en politisk konflikt fra perioden mellom 1968 til 1982 hvor samiske- og miljøverninteresser protesterte mot en planlagt vannkraftutbygging av Alta-vassdraget. Det som begynte som en lokal naturvernaksjon for å bevare elva utviklet seg til å bli et oppgjør mot den norske stats behandling av samene.

Les mer om saken i Store Norske Leksikon.

Giævers film dykker ned i konflikten og følger det personlige dramaet til samiske Ester som først skjuler sin samiske identitet for å unngå å bli utsatt for rasisme, men som etter hvert blir dratt med i demonstrasjonene.

– Ester skjønner etter hvert at kampen for elva også henger sammen med kampen for samiske rettigheter. Dette er en film om tidsånden og det politiske spillet på den tiden, men det er viktig at man forteller en slik historie fra et personlig perspektiv så det ikke blir som en Wikipedia-fremstilling av saken, sier Giæver.

Prøver seg på ny sjanger

Giæver har tidligere skrevet og regissert tre spillefilmer: «Fjellet» (2011), «Mot naturen» (2014) og «Fra balkongen» (2017). «La elva leve» starter innspilling i Alta og i Oslo til høsten og vil få premiere i 2022.

Ifølge produksjonsselskapet Mer Film har prosjektet fått 9 millioner i støtte fra Norsk filminstitutt og har et budsjett på 40 millioner kroner.

– De tre første filmene dine er lavmælte og med få karakterer. Går du ut av komfortsonen nå?

– Både ja og nei. Denne filmen kommer fra et personlig ønske om å ha større ambisjoner for hvilke historier jeg vil fortelle. Formatet er det største jeg har gjort og det er nytt med tanke på at det er en historisk film med mange karakterer og store scener som skildrer kamper mellom politi og demonstranter, sier han og legger til:

– Samtidig forsøker jeg å komme tett på ett menneske midt i denne store politiske begivenheten. Sånn sett tar jeg med meg den siden av de andre filmene jeg har laget.

Vil ikke glorifisere

Giæver tar parti med demonstrantene i kampen mot staten og mener det vil være vanskelig å finne noen som synes at opprøret mot staten ikke var legitimt og at det samiske folket ikke fortjente en oppreisning.

– Men jeg forsøker ikke å glorifisere den ene siden eller lage et enfoldig bilde av politiet på den andre siden. Sympatien min er likevel selvfølgelig hos Ester, sier Giæver.