– På vegne av hele «bedriften» kan jeg si at vi gleder oss!

Kjartan Kristiansen er i strålende humør før reisen oppover til Tromsø og Buktafestivalen. Dumdum Boys-gitaristen driver dank (hans egne ord) ved huset sitt i Värmland idet Feedback plinger på.

– Vi har gjort et knippe konserter i sommer. I all slags vær, til og med litt finvær, så jeg er litt spent på hvordan det er i Tromsø, sier Kristansen.

– Jeg tror ikke du trenger å pakke badebukse og singlet, for å si det slik.

– Haha, jeg skjønner. Men det er bare greit å ha noen elementer om skal overvinnes når man spiller konsert. Og jeg må presisere at har hatt en glitrende sommer så langt. Mye bedre enn i fjor, for eksempel.

Blir igjen i Tromsø

– Hvilke forventninger har du til Tromsø-konserten?

– Jeg har bare gode minner fra Bukta, og forventer å få noen flere gode minner. Det er en staselig, rett og slett stilig festival, med en bra vibb. Jeg har tenkt å henge igjen der et par dager etter konserten også, siden jeg har en «favoritt-fetter» oppe i Tromsø.

– Hvordan er det egentlig å surfe gjennom sommeren på toppen av festivalplakatene år etter år?

– Jeg vet ikke om noe annet. Jeg får bare dette livet, og synes heldigvis det er helt supert. Men jeg får fortsatt litt prestasjonsangst av å se band som spiller før oss på disse festivalene. Det er så jævlig mange bra band der ute at jeg får helt «hætta».

– Haha, såpass!

– På konsertdager er jeg på spillejobb fra øyeblikket jeg står opp om morran, fram til konserten er over. Det beste for oss er å holde oss inni vår egen boble, så derfor ser jeg ikke konserter om jeg skal spille sjøl. Man er ikke bedre enn sin siste konsert, så vi prøver å holde oss i utfordrerposisjon og gi jernet hver jævla gang.

– Blir man rett og slett avhengig av publikumsbruset, og drønnene fra monitor og forsterkere?

– Huff. Det vil jeg nesten ikke snakke om.

[Kjartan humrer litt, så blir det stille i telefonen]

– Det tar jeg som et «ja».

– Det var to vanskelige år der vi ikke fikk spilt i det hele tatt. Det var rett og slett ugreit, altså. Det er sikkert mye sannhet i den «gammel sirkushest»-sammenligninga. Det skal sies at konserter ikke er det verste man kan være avhengig av.

– Jeg har vært både kald og våt

Regner man med forløperen Wannskrækk har Kjartan og DumDum Boys godt over 40 år med erfaring under beltet. Få, om noen, norske band har holdt like mange festivalkonserter som trønderne.

– Hva er ditt beste, eventuelt verste, festivalminne opp gjennom årene?

– Mitt beste da vi spilte på Roskilde i ‘88 eller ’89. Vi hadde ikke spilt så mye ute den gangen, og det var virkelig sus over den greia der. Før konserten vår hørte jeg «Monkey Gone to Heaven» av, eh …

– The Pixies?

– Ja, den låten runget ut fra scenen. Og etter oss spilte My Bloody Valentine. Norge er en liten andedam, der vi har privilegiet å være en middels stor abbor, i musikkverdenen. Men det føltes som om vi var i et naturlig selskap den gangen på Roskilde. Etter den gang har vi hvert eneste år prøvd å få komme tilbake for å spille på den festivalen. Jeg vet ikke helt hvorfor de ikke vil ha oss. Så vidt jeg kan huske oppførte vi oss i alle fall eksemplarisk.

Kjartan gjør det klart at han ikke bruker å dvele ved dårlige opplevelser.

– Jeg har vært både kald og våt, men har ingen skrekkeksempler på dårlige festivalminner. Etter en stund blir slike ting bare en morsom historie.

– Har du et spesielt festivalminne som publikummer?

– Jeg spiller stort sett sjøl når det er festivaler på sommeren, men et år dro vi på Roskilde for å se Einstürzende Neubauten. Det var en staselig opplevelse.

– Så Blixa Bargeld var i godt humør den dagen?

– Han var sitt sedvanlige giftige selv, hehe.

En overraskelse

– Tilbake til nuet: Har DumDum Boys planer om å spille inn og gi ut noe ny musikk?

– Vi har laget litt ny musikk. Greia er at vi har masse gamle låter som vi føler at vi må spille for folk, selv om vi egentlig bare vil spille ny musikk. Vi ga ut en singel («Så som så»-journ.anm.) i fjor, og den kommer vi til å spille i Tromsø.

[Kjartan tar en liten tenkepause]

– Hele greia med album … Altså, vi prøver å orientere oss i en helt ny verden. Før var normalen å lage plate, og så reise på turne. Nå kommer vi nok heller til å spille inn låter som vi gir ut – som alle andre. Nå har vi uansett gira oss opp til å få gjennomført en sommer med konserter, men jeg tror vi har en overraskelse på lur for dem som er spesielt interesserte.

– Hva slags overraskelse?

– Haha, det kan jeg jo ikke si. Men det blir nok noe senere i år – ikke på Buktafestivalen. Nå gleder vi oss bare til å spille.