Den «nordnorske kulturoppblomstringa» på 70-tallet ble et nasjonalt fenomen. Og NRK tok sitt ansvarsoppdrag på alvor. Derfor sendte de i 1978 programserien «Nordfolkets viser».

– Klokka er ti på tolv for mye av folkemusikken på Nordkalotten, sa Ivar Enoksen, programansvarlig i NRK med henvisning til Dommedagsklokka som viser hvor lang tid menneskeheten, eller visesangtradisjonen i dette tilfellet, hadde igjen å leve.

– Når vi som tittel på bruker ordet «nordfolket» som grenseutviskende begrep er det også for å minne om de sterke øst-vestforbindelser som har preget disse områder gjennom tidene. Nordkalotten var i tidligere tider en langt mer naturlig enhet enn i dag, sa han videre.

Russisk sigøynermusikk

Mens finsk folkemusikk ble preget av musikk fra lenger øst – «ikke minst russisk sigøynermusikk», hentet nordsvenske folkemusikere tradisjon fra Finland.

– Men i Nord-Norge brytes den musikalske påvirkning fra øst, bortsett fra i de finske innflyttermiljøer i Varanger og Nord-Troms. Folkediktning i Nord-Norge stiller i en egenartet klasse for seg – stundom med en viss påvirkning fra leia sørover mot Bergen, forklarte Enoksen videre.

En annen forskjell mellom de to visetradisjonene var tekstene: Mens følelseslivet var tabubelagt i de eldste nordnorske visene, var det hovedtema for de finske folkedikterne som i stor grad var kvinner.

Sammensatt syn på musikk

– Jeg tror det må være et særfinsk forhold – sett i nordisk sammenheng, mente Enoksen.

Men tilbake til Dommedagsklokka. Mye av «nordfolkets» viser og folkemusikk hadde innen 1978 gått tapt. Læstadianismen som «forbød dans, spill og visesang» fikk sin andel av skylden. Nå er riktignok læstadianismens forhold til musikk mer sammensatt enn som så. Mens man advarer mot «verdslig» musikk og lettsindige viser, binder læstadianernes egne salmer dem sammen over landegrensene.

Bevarte språket

– Salmesangen, og den læstadianske syngemåten kunne ha delvis store nyanseringer i melodi og rytme fra en bygd til en annen. Dette kunne man legge godt merke til når det var storforsamling i bygda og det kom folk langveis fra. Da bølget den læstadianske salmesangen ekstra mye. Det ble talt og sunget på samisk og kvensk. Takket være læstadianismen ble mye av samisk og kvensk språk bevart, mener Arnfinn Aslaksen, musiker og musikklærer ved Porsanger Kulturskole.

Mens Nordnorsk Visegruppe framførte de nordnorske visene i programserien, ble de andre tradisjonene presentert i originalopptak samlet inn av NRK over hele Nordkalotten. Vi kan glede oss over at klokka er stilt mange minutter tilbake på vår kulturelle dommedagsklokke.

LES ALLE Feedbacks musikkminner