GABRIELLA COHEN «Blue No More»
Pangstarten er en undervurdert kunst, som altfor få behersker. På «Blue No More» viser Gabriella Cohen hvordan det skal gjøres, der hun sparker inn døra inn med fast grep rundt mikken.
Den Melbourne-baserte singer-songwriteren klatrer raskt opp på bordet – med utestemme, glimt i øyet og dansesko på. Som tittelen avslører skal det ikke sutres, men festes.
Cohen besitter en betydelig positiv energi, og hun vet hvordan den skal brukes. Gabriella snerrer, flørter og flirer om hverandre. Hun er nonchalant og sassy i et øyeblikk, men stillfaren og smått filosofisk ikke lenge etterpå. Hun snøvlebabler som en krysning av Kurt Vile, Lou Reed og Hope Sandoval – bare på tidenes sukkerkick.
Som låtskriver har Gabriella Cohen mye forskjellig krydder i skapet. I løpet av en ti-retters som hennes siste album er det mange smaksopplevelser i «Wow, dette så jeg ikke komme!»-kategorien.
«But I Wanted To» er et mesterlig stykke rootsy pop. Det låter som om Beatles og Creedence møttes i studio for å leke seg litt, og spurte antitesen til Yoko Ono om hun ville plukke opp mikrofonen.
«Son of a Gun» går djupere ned i gjørma. Her slår australieren leir i veikrysset der blues og gospel møtes, som om hun var født og oppvokst ved Mississippi-deltaet, med kor og salongpiano attåt.
Hennes bakgrunn i det sørgelig forbigåtte skranglerockbandet The Furrs (sjekk dem ut!) skinner igjennom på «side A» av dette albumet. Så tar Gabriella Cohen plutselig en 180-grader, der turen går ned i dypet av bassenget.
I platas andre del er det hovedsakelig den Bob Dylan- og Leonard Cohen-inspirerte trubaduren vi hører. «Water», der sangeren prøver å løfte blikket opp og ut av fra en tung sinnstilstand, er platas vakreste.
Idet plata rundes av med kald synth, trommemaskin og strykere i «Rewind» føles det som å ha gått en runde rundt et nabolag som inneholder alt man trenger.
Musikk er farsken meg gøy når den lages av folk med så mye entusiasme og kjærlighet som Gabriella Cohen. Spesielt siden hun evner å stappe all kreativiteten og overskuddenergien inn i albumformatet.