ANGELIQUE KIDJO + ARKTISK FILHARMONI – Kulturhuset, lørdag 4. februar (Nordlysfestivalen)
Det er som regel knyttet en del forventninger til konserter som avslutter Nordlysfestivalen, og denne konserten var ikke et unntak.
10 minutter før konsertstart var det vanskelig å se de knallrøde setene i «byens storstue». Hovedscenen på Kulturhuset var fullsatt.
Arktisk Filharmoni, alle kledd i helsvart, fylte scenen. Om man hadde prøvd å få plass til flere musikanter fra Bodø og Tromsø på scenen, ville man trolig måtte begynne å stable i høyden.
Verdenskjente Angelique Kidjo entrer scenen iført en turkis kjole med gule mønster i tradisjonell vestafrikansk stil, og med en knallgrønn turban på hodet. I forkant var jeg spent på hvordan Kidjos dype soulstemme, som vanligvis assosieres med vestafrikanske rytmer, R&B og jazz, ville spille på lag med Arktisk Filharmoni sitt klassiske musikalske uttrykk. Allerede etter de to innledende låtene viser symfoniorkesteret og Kidjo at de utfyller hverandre eksepsjonelt bra, og spiller på hverandres styrker.
Kidjo har en katalog der hun synger på flere språk, men i denne konserten synger hun de fleste låtene på morsmålet, med innslag av engelsk og fransk. Etter de to innledende låtene tar jeg tar meg i å tenke at jeg skulle ønske jeg forsto budskapet i låtene, selv om musikken i seg selv formidler følelsene i låtene.
Dette er den verdenskjente artisten trolig bevisst på. Før den tredje låten starter henvender hun seg til publikum, og forteller at neste låt handler om viktigheten av utdannelse for å løse utfordringene dagens samfunn står ovenfor. Til tross for det alvorlige budskapet er låten «Kelele», fra albumet «Sings» (2015), en lystig og catchy låt, som gjør det lett for Kidjo å få publikum til å synge med på refrenget.
En annen låt med et sterkt budskap, og en av de beste låtene på hele konserten, er «Ominira», som betyr frihet.
– Denne låten handler om at alle mennesker er født fri, og uten å respektere kvinners rettigheter, kan man ikke respektere verden, sier Kidjo fra scenen.
Låten får mye mer dybde når man vet hva som ligger bak, noe som gjør at låten treffer meg på en annen måte enn hvis Kidjo ikke på forhånd hadde formidlet hva låten handler om. Sangen er emosjonell, og stemmen hennes speiler både tristhet, styrke og desperasjon. Denne låten rørte meg virkelig, og etter Kidjos fremførelse, så jeg at hun selv felte en tåre. Det føltes nesten ut som låten bandt oss sammen i et slags skjebnefellesskap.
Den franske låten «Petite Fleur» var også et av konsertens høydepunkt. Den foregående låten hadde Kidjo skrevet til ære for sin avdøde far, og handler om å elske partneren din for den han eller hun er. Gjennom Kidjos barndom støttet faren alltid morens teater-ambisjoner. Faren fikk kritikk fra andre, som lurte på hvem som egentlig var sjefen i huset.
– Du er den du er, og du kan ikke forandre deg for noen andre. Kjærlighet uten frihet, er ikke kjærlighet, sier den vestafrikanske sangeren fra scenen.
Her kommer nok en gang det harmoniske samspillet mellom den Grammy-vinnende sangeren og Arktisk Filharmoni fram, som budskapet i låten også er med på å forsterke.
Det er ikke uten grunn at Time Magazine kaller Kidjo «Africas premier diva». Hun har en enorm tilstedeværelse på scenen, og beveger seg rytmisk i takt med Arktisk Filharmoni gjennom hele konserten. Det er tydelig at det er god kjemi mellom Angelique Kidjo, Arktisk Filharmoni, dirigenten Gast Walzing og David Laborier på gitar. Man skulle tro de ikke hadde gjort annet enn å spille sammen.
Samtidig sitter jeg igjen med en følelse at Kidjos energiske tilstedeværelse og dype R&B-stemme, trenger tydeligere perkusjon enn det Arktisk Filharmoni har i sitt musikalske uttrykk.
Symfoniorkestret og dirigenten, leverer virkelig varene på denne avslutningskonserten, og imponerer mildt sagt hele veien. Det er fascinerende hvor samspilte de er i hver eneste låt.
Flere soloer, som Johannes G. Liebigs fele-solo, brøt fint opp i det musikalske uttrykket til konserten, og skapte en fin dynamikk. Slike soloer gjør deg virkelig bevisst på hvor eksepsjonelt dyktig hver enkelt musiker i Arktisk Filharmoni er, fra blåsere til strykere, tangenter og slagverk.
I en klassisk sirkelkomposisjon avslutter Kidjo og Arktisk Filharmoni med låten «Kelele» som ble spilt innledningsvis, og hele salen reiser seg og synger med i full applaus.