Tirsdag neste uke urfremfører Marthe Valle sitt bestillingsverk «Overlys» under Nordlysfestivalen. I uka før er det skolebesøk i hjembyen Bergen som står på agendaen til den svært aktive artisten.
– Jeg holder nå på med et prosjekt som heter «Ro/uro», som jeg gjør sammen med sanitetsforeninga. Så i dag har jeg møtt noen niendeklassinger, og i kveld skal jeg møte foreldrene deres, sier Marthe Valle.
Harstadværingen er utdannet sykepleier, og jobbet syv år innen psykiatrien og rusomsorgen. Erfaringene derfra bruker hun aktivt i en hverdag der rollene som artist, foredragsholder og hjelpearbeider kombineres.
– De siste årene har jeg vært fulltids frilanser, og det har blitt veldig mange forskjellige prosjekter, innrømmer hun.
– Du driver mye med konsertforedrag, og hva er egentlig dét for noe?
– Litt det samme som «Ro/uro», bare hovedsakelig for bedrifter eller organisasjoner. Konsertforedrag har blitt min primære inntektskilde, og jeg bruker mye av det jeg har lært som sykepleier og gjennom solidaritetsarbeid. Det sentrale spørsmålet er hva vi mennesker har behov for – for å ha det bra, og føle at livene våre har en mening. Dette blir spesielt viktig i en tid der vi blir overkjørt av utsagn om hva vi skal gjøre, og hva vi skal mene.
Selve foredragsbransjen har Valle et ambivalent forhold til.
– Jeg får helt eksem av alle som kommer med ei oppskrift på hva folk skal gjøre, for å bli like vellykka som dem sjøl. Det er helt jævlig hva noen folk skal tjene penger på, etter selv å ha opplevd suksess. Det handler jo egentlig om å være best mulig rusta for et liv man sjelden har full kontroll over.
Marthe Valle kom nylig hjem fra et opphold i Palestina, som hun har besøkt mange ganger de siste 15 årene.
– Jeg var der for å gjøre et forprosjekt til en forestilling. Jeg møtte biskopen i Oslo, Kari Veiteberg, og flere av hennes palestinske kolleger. Ellers fikk jeg også reist litt rundt for å besøke venner.
– Hvor kommer dette sterke sosiale engasjementet ditt fra?
– Det er et godt spørsmål, men samtidig litt vanskelig å svare på uten å gjengi en litt klein versjon av meg sjøl. Jeg har nok sikkert blitt oppdratt slik, og å vokse opp sammen med tre søsken gjør nok at man utvikler en sterk rettferdighetssans.
Hun drar også frem sitt første Palestina-besøk i 2007, som spesielt viktig.
– Jeg lærte mye om verdien av å se en situasjon fra samme ståsted som menneskene som føler uretten på kroppen, og stå sammen med dem i deres kamp.
Marthe Valle føler et behov for at musikken skal være en samfunnsaktør, og at den forhåpentlig kan ha en samlende og identitetsbyggende effekt.
– Dessverre er ikke popbransjen rigget for at man skal bruke denne areaen for å fremme solidaritet, så jeg har følt meg alene i bransjen. Samtidig er jeg enormt privilegert som har musikken til å sette ord på ting, og bor i et land hvor jeg kan si hva faen jeg vil.
– Mange bruker musikken for å komme seg litt bort fra hverdagen, men for deg fremstår det som opplevelsene fra jobb og hjelpearbeid også er research du bruker i låtene?
– Jeg bruker musikken for å spre dystopi og dårlig stemning, haha! I perioder har jeg bare lyst til å skrive sanger om kjærligheten, og alt som går til helvete i mitt eget liv. Men ærlig talt bruker jeg nok musikken til begge tingene du nevner der.
«Overlys» heter bestillingsverket som fremføres foran publikum for første gang, på Verdensteatret førstkommende tirsdag.
– «Overlys» handler, tekstlig sett, om ensomhet. Det er et enormt paradoks at vi i dag fokuserer så mye på individet, og alt vi skal lykkes med alene – og samtidig har vi aldri hatt like mange ensomme folk. Vi skaper et samfunn som ikke er egnet for oss mennesker, som egentlig er flokkdyr. Ensomhet er farlig. Forskning viser en direkte link mellom ensomhet og flere kroniske lidelser.
– Har du personlige erfaringer med ensomhet?
– Ja, jeg har selv kjent på ensomhet – spesielt gjennom årene som alenemor i en ny by. Så jeg vet hvor destruktivt ensomhet er. Også i kommentarfeltene ser man at ensomhet kan bli en destruktiv kraft. Det er mange som ikke blir eksponert for ting som er annerledes, eller får brynt tankene sine på folk med andre meninger, i det virkelige liv.
Selv om temaet er tungt er ikke selve musikken i «Overlys» dyster, ifølge Marthe Valle.
– Bakgrunnen er egentlig at jeg har lengtet etter å lage mer musikk sammen med Chris (Stout) og Catriona (McKay), som var med på et bestillingsverk jeg gjorde for fem år siden. Det er noe med det keltiske uttrykket deres som treffer meg veldig hardt. Jeg ville at de to skulle være et tydelig rammeverk for låtene i «Overlys». Vi har spilt sammen lenge, og de er begge enormt gode til å spille intuitivt, så jeg tror det blir en veldig god musikalsk opplevelse for publikum.
Tirsdagens forestilling er ikke over idet bestillingsverket er ferdigspilt. Valle inviterer publikum til å bli sittende for ettersnakk, der psykologspesialist Marie Midtsund og forfatter Hilde Østby inntar scenen.
– De har mange gode tanker rundt ensomheten i tida vi lever i. Ensomhet er fortsatt et tabu, og jeg tror vi har noen viktige veivalg å gjøre i tida fremover. Om man ikke har et samfunn med gode møteplasser eller muligheten til å ta del i et fellesskap – hvem har da ansvaret for å unngå at folk ender opp i ensomhet?
– Hvilke forventninger har du til konserten i Tromsø?
– Det er alltid godt å komme til Tromsø, så jeg gleder meg noe helt sinnssykt. Det var utrolig fint å spille under viseklubben på Skarven før jul, og jeg elsker Verdensteatret. I tillegg har jeg to søstre som bor i Tromsø, som jeg gleder meg til å besøke.
– Vil «Overlys» bli spilt inn på noe slags vis?
– Å gi ut plate er verdens dyreste visittkort, så det er et økonomisk spørsmål. Det er harde tider å være frilansmusiker for øyeblikket, men ja: Vi har planer om å spille det inn som et album.