Navn, alder: Håkon Unstad (korets «generalsekretaer»), 22. Band: Det Norske Mannskor av 1995 - Tromsøs Studentsangere Gig-aktuell: Uskyldige sanger - Tradisjonell mannskormusikk fra et U(r)tradisjonelt mannskor

– Kan du beskrive hvilken musikk du spiller?– Den typen som kommer ut av munnen, vi kaller det «sang» i koret.

– Du får en pistol mot tinningen, og må synge karaoke foran et fullsatt Alfheim stadion. Hvilken låt velger du å tolke?– «Tequila» av The Champs. Truor jeg har pugga alle orda.

– Hva er din verste opplevelse på scenen eller turne?– Å måtte starte om et stykke fra begynnelsen tre ganger i Universitetet i Oslos Aula, foran universitetets rektor, mest pinlig noensinne.

– Du bookes av Den Norske Opera, og får sette opp hva du vil på den såkalte rideren, uten noen økonomiske begrensninger.– En kasse med rødbrus– Et par pakker med Pops– En stor pose med Djungelvrål– Frakt Mamma backstage for å lage hjemmelaget pizzaJeg er et enkelt menneske å tilfredsstille.

– Nevn et band eller en artist du rådigger, som folk flest neppe ville trodd om deg.– Jeg er storfan av gruppa The High Kings som driver med irsk folkemusikk, jeg fant dem i trettenårsalderen og har elska dem siden.

– Vi gir deg guddommelige krefter, som gjør at du får gi nytt liv tilbake til en død musiker. Hvem velger du å hente tilbake, fra andre siden og hvorfor?– Jeg ville nok ha gitt liv til Elvis Presley. For å høre han framføre «Fever» med Michael Bublé live, med et orkester.

– For at det dette skal la seg gjøre, og for å gjøre plass til vedkommende, blir du samtidig nødt til ta livet av noen som lever i dag. Hvem ønsker du å bringe til evig taushet og hva har vedkommende gjort for å gjøre seg fortjent til det?– Som den evige kverulanten jeg er så hadde valget vært noen som var sekunder unna døden. For å unngå det moralske problemet.  Om det ikke går så fjerner jeg bare han ene som mobba meg gjennom heile barneskola.

– Hva er det verste stedet du kunne blitt booka til? Hvorfor?– Nord-Korea. Jeg vet ikke hvor glad de er i korsang der.

Ganske viser det seg. Og skulle dere bli stanset av en militærpatrulje, foreslår jeg at halvparten av dere river i denne, slik at resten kan snike seg unna:

– Når kjente du sist trangen til å banne høyt?– Idet en av elevene mine slo meg i bakhodet. Jeg klarte å holde meg, men vedkommende fikk anmerkning. Det hjalp.