Amy Poehler har gjort det igjen! Laget en morsom, smart og annerledes komiserie. Hennes tidligere mesterverk «Parks And Recreation» er en humoristisk genistrek og denne gangen har hun tatt for seg en langt mørkere og mer eksistensiell tematikk. Det fungerer godt.

Med seg på manussiden har hun denne gangen Leslye Headland og skuespiller Natasha Lyonne. Sistnevnte spiller også seriens hovedrolle Nadia, og «gjør» hele serien med sitt intense nærvær.

Lyonne er for mange kjent både som den eneste kule dama i «American Pie»-filmene og for sin fantastiske rolletolkning som rusavhengige Nicky Nichols i «Orange Is the New Black». Lyonne har også her sin røffe fremtoning og hese stemme, og spiller rollen som steinharde og kyniske Nadia med stor overbevisning og utvikling.

For dette er en morsom serie, stappfull av hendelser, følelser og absurd galskap. Til tross for et premiss som kanskje virker litt slitsomt. I likhet med filmen «Groundhog day» handler dette om en historie som gjentar seg for hovedpersonen om og om igjen, uten at noen andre merker det. Ja, også som disse russiske Matrjosjka-dukkene hvor det inne i hver dukke dukker opp en ny, mindre en. Nadia dør flere ganger i løpet av serien og «våkner» hver eneste gang på samme sted, uansett hvor og når hun dør. Det er på toalettet under hennes egen bursdagsfest.

Ingen vil høre på Nadia og hjelpe henne, og om hun dør ved påkjørsel eller ved å ramle ned en trapp, så skjer det uunngåelige. Handlingen går derfor i stor grad ut på at Nadia forsøker å finne ut hvorfor dette skjer og hvordan hun kan unngå at dødsfallet inntreffer igjen. I begynnelsen tror hun at det er noe hun har «røyket», at det har med religion å gjøre eller en naturlig forklaring. Vi blir med på den morsomme jakten og det at vi aldri vet når neste død vil inntreffe er et genialt grep for å skape spenning og uforutsigbarhet i det som virker som en i utgangspunktet forutsigbar serie.

Selv om Nadia er fanget i en tidssløyfe føles aldri TV-serien kjedelig og det spennende rollegalleriet fylt med nye og forfriskende karakterer. Fra hennes halvsprø venninner via hennes komplekse elskere til karikaturene hun passerer på sin vei gjennom New York.

På tross av at oppskriften har blitt gjort tidligere er dette et nyskapende og interessant komidrama som hele tiden tenker annerledes og utfordrer scenen, selv om man også ler. Det skjer ikke spesielt ofte. Man kan kjenne på fortvilelsen og dødsfrykten hennes, samtidig som hun er frekk og bitchy mot de fleste rundt seg. Dialogene er svært velskrevet, og spekket med populærkulturelle referanser. I tillegg passer den godt for alle aldre, og er ikke et typisk «midtlivskrise»-drama.

En ordentlig diamant blant de mange nye, Netflix-seriene om dagene.

Vel bekomme.