Kysten, naturen og elementene tas i bruk for alt de er verdt i løpet av de 11 sporene som utgjør «Elske og ære».

Hekla Stålstrenga benytter seg fortsatt av lyrikk fra etablerte ordsmeder som Ola Bremnes, Malvin Skulbru og Helge Stangnes. Men Trulsen, felespiller Ragnhild Furebotten og gitarist Tore Bruvoll bidrar med både tekst og melodi på Tromsø-gruppas fjerde regulære studioalbum.

Det storslåtte landskapet brukes mest effektivt som kulisser i albumets personlige fortellinger, men «fjell og fjord»-faktoren balanserer også tidvis på grensa til romantisering. «Velsigna vår» og «Kjære sola mi» fremstår som noe lettvint, men «Hør du, Maria» ruver majestetisk, mens «Sangen» og tittelsporet borer seg nådeløst inn i hjerterota. Her beskrives oppturer og nedturer, livets trivialiteter og prøvelser svært godt – ofte rørende effektfullt.

Låten jeg har vent tilbake til flest ganger er allikevel «Dagen i dag». Ronny Trælviks enkle lyrikk består av utrolig treffende refleksjoner, og møter en både iørefallende og utfordrende melodi fra Trulsen. De syndig lekre arrangementene spiller også en viktig rolle i komposisjonen. Gitar-, fele-, orgel- og trompetspillet veves varsomt og intelligent inn i låten.

Spillemessig er det nemlig nok en gang bare å la seg imponere av Hekla Stålstrenga. De er en gruppe musikere med et helt fantastisk samspill, og som lytter er det en bonus å kunne lete etter friske detaljer i låtenes arrangementer. Hør bare «Fuck MS» og «Skjømmingstid» for eksempler på smukk instrumentell landskapsarkitektur.

For meg er Hekla Stålstrenga fortsatt litt kvassere på scenen enn på plate, men på «Elske og ære» strømmer gruppas energi og personlighet selvsikkert ut av høyttalerne.

At det er nettopp disse fem musikerne som heiser det nordnorske flagget føles trygt og godt. Folkemusikken og visetradisjonen er i gode hender.

data-type="a" data-id="102664126">