MISS NÖYD «Run, Run, Run (Leaving the Village)» (Westergaard Records)

Den Berlin-baserte artisten fra Kabelvåg, med det snurrige navnet, har gitt ut et knippe riktig så fine singler de to siste årene. Fredagens ferske «Run, Run, Run (Leaving the Village)», er nok en lekker liten sak.

Dette er et fortryllende stykke nedstemt pop, av sjeldent format. I alle fall i norsk sammenheng. Låten lister seg framover i karakteren til et nattdyr som iakttar omgivelsene, men selv unngår å bli truffet av gatelysene.

Instrumenteringen og arrangementene klekket ut av Miss Nöyd og medprodusent Andres Barlesi er classy som bare fy. Her får vi knusktørre trommer, minimalistisk bass og et lavt brummende orgel som verken stresser eller maser. En skeiv, sånn passe animert, gitar bøyer ut uforutsigbare toner fra sprekkene kompet lar stå åpne. Pianoet tramper også inn i manesjen med ujevne mellomrom.

På toppen hviskesynger Miss Nöyd, som også lyder navnet Bente Lorentzen, på lunt vis. Stemmen har en rar og kul miks av hjertevarme, nonchalanse og autoritet. Karakter, kaller man slikt.

Summen av alt dette gir en følelse av at vi befinner oss et sted mellom «Twin Peaks» og et typisk nordnorsk tettsted. Du vet, stedene der det skjer mer bak gardinene enn ute i offentligheten.

Låten handler om oppvekstmiljø, men dette er virkelig ingen nostalgisk hyllest. Her er det derimot snakk om å komme seg vekk. Langt vekk, i ei helvetes fart. Miss Nöyd drar hun frem alt fra kjipe 17.mai-tog til fulle foreldre, i sine finurlige beskrivelser av utenforskap og håpet om en bedre fremtid.

Miss Nöyd vandrer litt på siden av maset i norsk musikkliv. Der har hun allerede funnet en nisje som både underholder og fascinerer. 13. mai kommer debut EP-en hennes, og denne smakebiten gir enda litt mer vann i munnen.