AROMATIC OOZE «Aromatic Ooze» (Pony Riding Records)
På debutplata leverer Tromsø-bandet sitt take på psykedelia, med litt kraut- og dronerock attåt. Dette er musikk perfekt for mørke buler der danseskoene klistrer seg til gammelt ølsøl på gulvet, men svetten er fersk.
Vokalen er av den messende, robotiske typen, og nesten mer av et rytmeinstrument. De klangfulle fuzzgitarene er melodibærer, men det er i stor grad den kvernende beaten som utgjør sentralnervesystemet i musikken til denne gjengen av musikalske bartendere – som bokstavelig talt er snytt ut – fra byens to pulserende rockhjerter; Blårock og Bastard Bar.
Få band gir ut et fullskala debutalbum (attpåtil i vinylformatet) med så lite spilleerfaring under beltet, som Aromatic Ooze. I de beste tilfellene fører denne fryktløse pionérånden med seg en enorm energi. Gjerne også en nær ubesudlet og naiv tilnærming der gjengen er helt inni bobla, og i pur entusiasme snubler over noen gullkorn.
I andre tilfeller er bandet nokså uferdig, og flere av idéene ville ha gitt bedre resultat om man hadde brukt mer tid på å forme dem. Begge vinklinger er treffende for Aromatic Ooze.
Produksjonen er gjort av Karl Løftingsmo Pedersen fra Heave Blood & Die. Det er fristende å anta at han har lånt ut de aller fleste verktøyene fra sitt eget band når man hører disse åtte låtene. Soundet har bunn som en pizza der deigen har stått til heving hele uka, og fargestiftene er hovedsaklig flere nyanser av blått og grått. Den ville saksofonen i Pet Goblin drar musikken ut av en strømlinjeforma akkordrekke; en touch av klasse som bandet og produsenten gjerne kunne ha strødd utover flere låter.
Summen av de lydmessige partiklene er et lekkert musikalsk legeme, men selve låtene kunne trengt et løft. Å basere seg på overlappende riff er en oppskrift mange garasjepunkere har lyktes med. Samtidig gjelder det å bruke de rette melodiske trådene til å sy alt sammen til én velkomponert kjøttrull.
Låter som «Saliva», «Gymnastics» og «Shifting Dreams» har mye protein på beinet. Her toppes det smått hypnotiske groovet med melodier som sitter rett i planeten.
Den innadvendte Cosmic Slumber går derimot i sirkel, og blir kjedelig. Aromatic Ooze er best trippende på tåballene, og mindre interessante i shoegaze-modus.
Her er det mye rått talent å høre, og samtidig mye å utvikle før neste tur ut i kosmos for det unge Tromsø-bandet, som består av Sindre Lund Kielland (vokal, gitar), Alexander Daniel Lange (gitar), Christian Skallebø Karlsen (bass), Lisa Magnussen Bakkelund (synth, perkusjon) og Kristian Lamvik (trommer).
Jeg har trua! Det oozer tross alt ung skaperkraft av dette albumet.
PS: Aromatic Ooze spiller support for de amerikanske garasjerock-legendene i The Cynics på Blårock, torsdag 22. september