HAJK «Not Your Last» (Jansen Records)
De var ikke bare «the hipsters choice», men også genuint bra – med melodier som fortsatt ligger lagret et sted i den mediale tinninglappen inni knollen. Så ble det plutselig stille fra Hajk.
Fire år etter siste livstegn er heldigvis den Oslo-baserte kvartetten tilbake, og viser at «drømmepop» og «indie» ikke bare er moderne klisjéer fra PR-korpset i norsk musikkbransje. Det kan faktisk også være god musikk. Dette er slik sett et comeback Norge virkelig trenger.
I kjent stil sparker ikke Hajk ned døra. De pirrer nysgjerrigheten ved å krafse forsiktig på treverket. Det er det bare å åpne porten, og la låten puste deg varmt og forsiktig i fleisen.
«Not Your Last» er en ballade der vi trinn for trinn ledes opp ledes oppover. Klimakset er et refreng med ekte fjelltopp-med-armene-utstrakt-følelse.
Bandet behandler melodien med samme varsomhet som et foreldrepar som vugger sin nyfødte. Arrangementet er derimot utført av en fullvoksen flokk musikere, med mange forskjellige oppgaver. Her er det så mange lag med fløte og sukker, at man kan slikke fingrene med manisk iver underveis.
Det er pompøst på den rette måten. Dette er pop av typen man kan høre på repeat, og hver gang kose seg med å oppdage nye finurligheter i hjørnene av lydbildet.
Sigrid Aase bruker stemmen til å stryke oss med hårene. Følger man med på ordene hører man at allikevel hun stryker vel så mye av medlidenhet, som kjærlighet. Her gir Aase en eller annen stakkar en poetisk, men brutal, reality check.
Tre og et halvt minutt går unna altfor raskt. Og et bedre bevis for suksess finner man ikke, i singelbransjen. Nå er det bare å stålsette seg for et nytt, fullt album. Hajk øker både forventninger og appetitt med «Not Your Last».