A LETTER FROM HELGA

Regissør: Ása Helga Hjörleifsdóttir

Land: Island, Estland, Nederland

År: 2022

Spilletid: 1t 52m

Skuespillere: Thorvaldur David Kristjansson, Anita Briem, Hera Hilmar.

Islandsk film er alltid en vinner på TIFF. Fire ganger tidligere har islandske filmer stukket av med publikumsprisen. Men felles for de tidligere vinnerne er at den mørke humoren har vært sentral. «A Letter From Helga» har definitivt mye mørke i seg, men noen komedie er det ikke.

Hovedpersonene, Bjarni og Helga, lever i hver sine ulykkelige ekteskap, da de blir hodestups forelsket i hverandre.

Hørt historien før? Selvsagt har du det. Men det gjør ingenting så lenge det formidles på så utsøkt vis som her.

For hva er det med Island som hele tiden leverer kultur av skyhøy kvalitet gang på gang. Det være seg film eller musikk. I det siste har de til og med, med sine knappe 340.000 innbyggere, også markert seg i fotball.

Hovedhandlingen i «A Letter To Helga» er satt til Island på 1940-tallet. (Uten at krigen tar noen sentral plass.)

Ensomme hus plassert i nakne, smellvakre landskap der du umiddelbart tenker: «Herregud, her må det være vakkert om sommeren» og «dæven, her er det nok værhardt om vinteren». Og nettopp små samfunn i store landskap er nok også mye av grunnen til at islandske filmer er så populære blant filmelskere i Nord-Norge, da vi har en del fellesnevnere, vi og islendingene.

Bjarnis og Helgas lidenskap for hverandre er mektig og vi ønsker dem alt godt. Men den virkelige sympatien legges til Unnur, Bjarnis kone. Ulykkelig, uten evne til å få barn, må hun se at mannen hennes forsvinner til Helga. Fra stuevinduet kan hun se ut mot Helgas himmelblå hus, velvitende om hva hennes ektemann bedriver der inne.

Men i det lille samfunnet er man avhengige av hverandre. Man hjelper til med sauehold og hesjing. Det smerter virkelig å se hvordan en tvers gjennom ulykkelig Unnur tappert holder fast på livet, er raus med sine naboer og tviholder på fasaden, selv om alle selvsagt ser den åpenbare forelskelsen mellom Bjarni og Helga.

Unnur og Helga har aldri noen konfrontasjon, men blikkene de sender hverandre sier alt: «Jeg vet at du vet at jeg vet», (for å sitere et hjemlig lyrikergeni).

Som sagt; det er ingen original historie, dette. Men produksjonen er så proff. Fantastiske bilder, utsøkt lyssetting og imponerende skuespillerprestasjoner gjør at sluttresultatet akkurat lander på en femmer. Og legg selvsagt til den naturgitte scenografien som Island har.

Innimellom får vi små historier som helt sikkert har paralleller til livet i utkanten i Nord-Norge i gamle dager. Til eksempel hva gjør man når noen dør om vinteren og frosten i jorda sitter så dypt at man ikke kan få til noen gravlegging? Og eneste fremkomstmiddel er robåt.

«A Letter From Helga» stikker nok ikke av med publikumsprisen i år. Til det er den litt for mørk. Men det er flere prisutdelinger på festivalen, og den rasker fort noen andre priser med seg.

Alle filmelskere som vet å verdsette kvalitet og evner å bruke hodet litt selv mens de ser film, vil nok være enige i at filmen er vel anvendte to timer. Selv om den smerter litt.