– Vi er meget glade for at Norges fineste offentlige musikk-bygg nå er klar til å offisielt bli tatt i bruk. Tidligere har vi ført en nomadetilværelse hvor konsertene har vært i kirkene, i Kulturhuset og på Tromsø Kunstforening. Nå har vi en egen aula med den akustikk vi trenger og som samtidig er billig å benytte, sa Håkon Stødle ved «Konsen» til «Tromsø» 1. oktober 1985.

Og nå skulle den benyttes! Intet mindre enn fire bestillingsverk var levert, deriblant et fra Ketil Vea. Uten at han visste det hadde han komponert et verk for skolen han selv skulle bli rektor for det samme året som verket ble urfremført. Ivar Antonsens verk var forbeholdt elevene ved byens musikkskole. De skulle dele «Konsens» lokaler og hadde vel minst like stor grunn til å feire.

Ekstravaganse?

For første gang skulle der også holdes konsert for to flygler i Tromsø. Det ene flygelet hadde lenge vært det eneste skåret i gleden i tida før bygget sto ferdig.

– Det eneste som mangler er selve kronen på verket, et konsertflygel, sa klaverlærer Tori Stødle til «Tromsø» 15. februar 1985.

Og det til tross for at de allerede hadde flygler. Flere flygler. Sju, faktisk. Var ønsket om et «konsertflygel» et utslag av rock’n’roll-ekstravaganse?

Trenger man to flygler?

– Slik kan man ikke tenke. Det stilles helt andre krav til et konsertflygel enn de flyglene som 18 timer i døgnet utsettes for «hardkjør» av elevene som øver her. En del av bakgrunnen for skolen er at vi skal være med på å utvikle konserttilbudene i Tromsø. Derfor har vi også en aula som lydmessig tilfredsstiller kravene til slike konserter. Det eneste vi mangler er et flygel som tilfredsstiller de samme krav til kvalitet, sa daværende rektor Bernt Johan Ottem.

Kronerulling

Selv om Kirke- og undervisningsdepartementet hadde sagt nei til å støtte innkjøpet til en verdi av 300.000 kroner, hadde ikke «Konsen» gitt opp helt ennå. Opp gjennom historien er tromsøværingene nemlig kjent for sin kronerulling og en av byens banker hadde allerede bidratt 40.000 kroner.

– Når vi har fått samlet beløpet skal vi sende et brev til departementet hvor vi påpeker at byens institusjoner og folk skjønner mer av musikkens viktighet enn dem.

Ottem smilte visstnok da han sa det. Og pengene må ha strømmet inn fordi i oktober var byen klar for sitt «mini-festspill» (litt misunnelig på Harstad, der). Og etter ei festhelg i aulaen på Musikkonservatoriet, sto resten av byen for tur, med konserter gjennom ei heil uke.

LES ALLE Feedbacks musikkminner.