JESPER LINDELL «Twilights» (Brunnsviks Sounds)
Noen ganger vil man bare fylle begeret, legge beina på bordet, lukke øynene og la musikken penetrere hver pore i sjelen.
«Twilights» er en sånn plate, som byr på pur kos. Om det ikke øyeblikkelig blir fredag etter jobb når man etter på denne skiva, må man være allergisk mot både helg og gode vibber.
I fjor sommer ramlet jeg tilfeldigvis over Jesper Lindells debutplate «Everyday Dreams», utgitt i 2019. Den ble en velkommen del av feriesoundtracket, og oppfølgeren er som en ny bris rett i fleisen – bare enda litt varmere.
Svenske Lindell disker opp prima sørstats-soul med et par feite dæsjer americana og rock som topping.
Det er som om han har puttet nevene ned i jorda i Muscle Shoals, og tatt et magadrag av elvelufta ved Mississippis bredder i Memphis.
Som låtskriver han har samtidig plukket opp noen triks fra helt andre musikalske leire. I flekkene går tankene til klassiske pop-singer-songwritere som Harry Nilsson, Warren Zevon og Elton John.
«Leave a Light On» er en av disse låtene som har den amerikanske storheten. Musikken rommer så mye glede, men har allikevel denne sentimentaliteten kun de beste låtskriverne klarer å presse ut av durakkordene.
Tittelsporet er en aldri så liten leksjon i sørstatsrock, med gitarspill så funky at Sly Stone anno 1971 ville ha nikket anerkjennende med afroen. At hederskvinnen Amy Helm stiller opp som duettpartneren er x-faktoren som kompletterer det musikalske alfabetet.
Balladen «Christmas Card» er bare mesterlig. Den sprukne stemmen til Lindell stikker i sjelen, mens blåserekka stryker deg varsomt over nakken. Det låter som om Faces og The Rolling Stones tok med seg kassegitarene rundt leirbålet, idet glørne i festen var i ferd med å dø uten gang på morgenkvisten.
Femmerbanden som utgjør backingbandet låter som om de har vokst opp i samme øvingslokale. For alt jeg vet kan det stemme, da Jespers bror Anton – som i sin tid lærte broren å spille gitar – er en sentral medspiller. Dette er åpenbart en gjeng med peiling på hva de holder på med. Den selvproduserte «Twilights» låter som ei kule, og er spilt i eget studio i Brunnsvik utenfor Ludvika.
Gjennom 10 låter tar aldri Jesper Lindell hendene av rattet. At denne plata i stor grad har blitt til i en periode der alvorlig nyresykdom gjorde at mannen i slutten av 20-årene trengte en transplantasjon for å overleve, gjør det virkelig ikke mindre imponerende.
«Twilights» er en upretensiøs feiring av musikken som samlende kraft og stemningsskaper. Låtene der Lindell girer helt ned, gir deg trua på at noe godt kommer ramlende ned i fanget etter at det indre uværet er over. Skal du ha venner over på en matbit eller fest, er det vanskelig å by på en lunere velkomst enn å sette på Jesper Lindells nye album.