Mariannes fem utvalgte:
1. «Daisy Jones And The Six»
Denne serien er minst like spennende som hvilken som helst episode av Poirot, og det uten et eneste mord. Mysteriet her er å komme til bunns i hvorfor suksessbandet Daisy Jones And The Six avsluttet karrieren sin brått og uventet.
Fortalt som en fiktiv dokumentar med filmatiske tilbakeblikk vikles vi inn i et drømmeunivers fra 70-tallet med vakre mennesker, store følelser og kleine sangtekster. Tidvis er det litt overflatisk og klisjeene lar på ingen måte vente på seg. Likevel har denne serien noen av de mest velskrevne og komplekse kvinnelige karakterene jeg har sett i et TV-univers på veldig lenge.
Da spesielt rollefiguren Daisy Jones, fantastisk spilt av Riley Keough, som er stjernevokalist-karismatisk både i de store musikkscenene og i de mer lavmælte dialogene.
Streames på: Prime Video
2. «Funny Woman»
Barbara Parker (Gemma Arterton) har ikke lyst å være Miss Blackpool, hun vil leve av å fjolle, men hun er rett og slett for pen til å bli tatt på alvor som tøysekopp. Likevel – hun gir seg ikke og reiser til storbyen London for å satse på en karriere i showbiz.
Serien er basert på en bok av forfatter Nick Hornby, og hans historier har med hell blitt filmatisert tidligere med blant annet «Gutter er gutter», «Fever Pitch» og «High Fidelity». Gjennom denne historien får vi i et fargesprakende innblikk i hvordan det var å være kvinne i underholdningsbransjen på 60-tallet.
Mange vil nok sammenligne denne serien med sin amerikanske ekvivalent, «Marvelous Mrs. Maisel», men den britiske råheten og mer upolerte dialogen gjør denne hakket mer interessant å følge med på.
Streames på: Sky Showtime.
3. «Yellowstone»
Herregud så utrolig «bonat», men Gud hjelpe meg så forbanna festlig, spennende og bra TV dette er. «Yellowstone» har alt, også krim – men i denne saken lager vi, i likhet med John Dutton, våre egne regler.
Jeg begynte nylig å se 80-tallsserien «Dynastiet» på nytt og det å se den parallelt med «Yellowstone» gjør det umulig å ikke se de åpenbare likhetstrekkene. En patriark som må klare kunsten både å styre familien og eiendommen, uten at den moderne verdenen tar rotta på dem.
Costner er akkurat passe karikert i rollen som cowboy og machomann John Dutton, men den virkelige stjerna er Kelly Reilly i rollen som datteren Beth. Tidenes mest beinharde og rå dame. Gud hjelpe meg for et festlig og forferdelig kvinnemenneske hun er.
Dette er trolig 2020-tallets største og mest storslått såpe, og det legger den heller ikke skjul på. Det er bare å gafle innpå alle de fem sesongene – og for all del, det kommer mer.
Streames på: Sky Showtime.
4. «The Split»
Apropos familiedrama. «No skal vi reis tilbake til Storbritannia», og i denne serien er det også familiemaktkamp. Da hovedsakelig mellom søstrene og moren Dafoe, hvorav tre av fire er advokater.
Det er skilsmisse, utroskap, intriger, men også gjenkjennelige relasjoner og fantastisk gode skuespillerprestasjoner.
Ved første øyekast kan denne forveksles med flere andre krimserier, på grunn av hovedrolleinnehaver Nicola Walker som er blitt et skikkelig britisk krimfjes. For de fleste først og fremst kjent fra fantastiske «Nedgravde hemmeligheter» som har gått (og går) i flere sesonger på NRK, men nå uten henne.
Så hvis du har Walker-assistanser kan virkelig «The Split» anbefales.
Streames på: NRK.
5. «Hacks»
Nok en serie om en kvinnelig komiker på denne lista altså, men det er jo ikke flust av dem der ute og denne er det altfor få som har sett – selv om den har fått både Emmy- og Golden Globe-priser kastet etter seg.
Vi befinner oss i Las Vegas, som man gjennom filmer vet at har to sider. En bekmørk spillegalskap-side med kraftig overvektige folk i joggedress som spiller og drikker bort penger som egentlig burde vært brukt på helseforsikring (i USA må de tenke på slikt) – og en super-glamorøs Sharon Stone med bar rygg-side, hvor man drikker Martini og tar sjetonger fram bak øret.
Streames på HBO.
Egons fem utvalgte
1. «Somebody Somewhere»
Komiker, skuespiller og sanger Bridget Everett er knallgod i hovedrollen i denne nokså nedpå og lavmælte feelgood-serien, som sine bra vibber til tross også har et dystert bakteppe, da hovedpersonen Sam står i ei tjukk midtlivskrise, og sliter med både tilhørighet og en utrøstelig sorg og tomhet i livet etter sin nylig avdøde søster. Noen sosialt dysfunksjonelle foreldre gjør ikke saken lettere.
Likevel er serien breddfull av sjarm, humor og varme, og særlig Sams forhold til den nevrotiske vennen Joel er strålende og troverdig skildret. Det er i det hele tatt mange paralleller til norske Pørni her, og liker man den serien, bør «Somebody Somewhere» være et trygt valg.
Streames på HBO.
2. «The Newsreader»
Denne australske dramaserien er sørgelig forbigått og merkelig ukjent, for den har i grunn alt en serie trenger. Knall manus og casting, og på toppen av det hele er det bare seks episoder.
Handlingen tar utgangspunkt i en australsk Nyhets-TV-kanal på midten åttitallet, der den klassiske fighten mellom gamle ringrever og fremadstormende ungrever som utfordrer utspinner seg blant kanalens popstjerner, nyhetsankrene.
En konstant innerøykende redaktør med et voldsomt sinnemestringsproblem, og en pensjonert idrettslegende som sportsreporter, samt en nyhetsjournalist som selger bestemoren sin for å bli nyhetsanker, er bare noe av krydderet i suppa.
Anna Torv (nylig sett i «The Last of Us») er enorm i hovedrollen som den folkekjære, og pilleknipsende, ankerkvinnen Helen Norville. Og nå er det nylig meldt inn at sesong 2, med seks nye episoder, kommer i 2023. Juhuu! Bare å se seg opp pronto.
Streames på Viaplay
3. «Mr. Inbetween»
Vi befinner oss fortsatt i Australia, der vi følger den trivelige, likandes, oppegående, fraskilte og joviale småbarnsfaren Ray Shoesmith, hvis levebrød er å være kneskålknuser og leiemorder.
Et helt bisart utgangspunkt, selvsagt, men mens mange slike TV-seriehelter er nokså endimensjonale helter, er det nettopp Rays kjærlige, og forsøksvis ansvarlige, forhold til datteren som gjør karakteren og handlingen mye bedre og mer spennende.
Det sterke forholdet hans til sin døende bror er like vakkert som det er sårt. Serien har enormt med tett stablede og snertne replikker, og selv om den tidvis er hysterisk morsom (hans pornoavhengige og yrkeskriminelle bestevenn er Gary er alene et skue), er det nettopp det underliggende alvoret i de mellommenneskelige relasjonene som løfter den opp fra mye annet. Korte episoder på mellom 25 og 30 min er også et pluss.
Streames på Disney+.
4. «Snowfall»
Jeg skjønner ikke at ikke alle snakker om denne serien – hele tiden. Den har pågått side 2017, og er nå inne i sin sjette og avsluttende sesong. Handlingen tar utgangspunkt i det crackherjede Los Angeles på åttitallet og er et slags The Wire fra vestkysten, dog ikke heeeelt der oppe, som det meste ikke er.
Der man i de trauste krimseriene fra Storbritannia lurer på om det er han psycho naboen til hovedrolleinnehaveren, de forsmådde kollegaen til den samme, eller gartneren som er morderen (det er, som kjent, alltid gartneren) er mer eller mindre alle mordere i «Snowfall», enten de jobber for CIA, søramerikanske narkokartell, KGB, den jødiske mafiaen eller lokale narkobander.
Glimrende casting, og et manus som jager deg fra episode til episode, gjør at du hele tiden bare må se én episode til. Mye bedre enn litt overvurderte «Peaky Blinders».
Streames på HBO.
5. «Detectorists»
Det er fra den engelske landsbygda, men der stopper absolutt alle likheter med de sedvanlige påskekrimseriene. «The Detectorists» er en helt utrolig flott, varm og morsom serie som følger to venner hvis felles lidenskap er å pløye over åkrer og jorder i nærområdet, på leting etter antikke gullskatter med, hver sin metalldetektor, men der de stort setter bare finner boksåpnere, knapper og annet verdiløst skrot.
Serieskaper og hovedrolleinnehaver Mackenzie Crook (best kjent som den ynkelige Gareth Keenan i engelske «The Office») er knallgod, og vennskapet deres, og deres forskjellige utfordringer på hjemmebane, er nydelig skildret, der man både blir rørt og gapskratter om en annen. Seig, sakte, suveren og så – på en kul måte – erkeengelsk som det overhodet er mulig å få det.
Streames på TV2 Play.