I desember føles det godt med en motvekt til omgivelsene. Og det finnes ingen bedre måte å unnslippe nissehysteriet, enn å dra for gardinene og fyre opp litt helvetes bra musikk.

Her er fire ferske metal-tips som knekker adventsstaken og setter fyr på nøttene til Askepott:

WHOREDOM RIFE«Winds of Wrath»(Terratur Possesions)

Trondheimsbandet Whoredom Rife leverer på sin tredje fullengder en real dose musikalsk svartlakris. Duoen bestående av altmuligmann V. Einride og vokalist K.R har skapt klassisk og kontant, men også melodisterk, black metal.

Resultatet blir stort, men Whoredom Rife unngår å bikke over i det pompøse. Låtene er bare regelrett vakre. Mørke, men innbydende.

«Winds of Wrath» er som en reise ned i avgrunnen, der man oppdager en ny, storslått verden. Soundet og stemninga bringer tankene til tidlig Emperor og Dissection, men spillemessig sverger Whoredom Rife til et enklere og mer direkte uttrykk enn ovennevnte.

Disse seks låtene utgjør et perfekt lydspor til mørketida. De to veteranene i Whoredom Rife har skapt musikk som gjør både nordlys og stjernehimmel enda mer fortryllende. Trust me – jeg har sjekka.

BLOOD SPORT«Hot Blood and Cold Steel»(Gates of Hell Records)

Aiaiai! Få utgivelser så langt i 2021 har luktet like kraftig av muggen dongeri, innrøkt skinn og gamle patronbelter som dette.

«Hot Blood and Cold Steel» er en skamløs hyllest av den råeste musikken fra starten av 80-tallet. Her snakker vi speed metal som ikke har vaska seg, men nasket de skitneste riffene til Motörheads «Fast» Eddie Clarke og plukket opp plekteret fra Iron Maidens Dave Murray.

At dette kommer fra Finland, og at bandet heter Blood Sport, passer jo perfekt med kladden. Dette nye bekjentskapet fra landet av tusen innsjøer består av en kis som kaller seg «Burst» og den kvinnelige vokalisten kun oppført som «V».

Sangeren er heldigvis mindre kortfattet i låtene, der hun hviner i perfekt kompaniskap med riff-o-ramaet. I «Niterider» synger V om dundrende torden, og fastslår at «Heavy metal is the scene of the fight». Slikt er jo bare nydelig, og denne EP-en bør få fram gliset under barten til enhver fan av klassisk rufse-metal.

GENOCIDE PACT«Genocide Pact»(Relapse Records)

Det er ikke noe underskudd på prima death metal for tida, og med sin tredje plate fyller Genocide Pact tallerkenen helt til kanten. Washington-bandet leverer ballerøskende dødsmetall og seige doom-riff om hverandre.

Gjengen har åpenbart gått Earache Records-skolen. Det er en klar Bolt Thrower-vibb her, og av nyere band har Genocide Pact klare likhetstrekk til sine landsmenn Mammoth Grinder – som jeg sårt savner et nytt album fra.

Soundet på disse åtte låtene er tilnærmet perfekt. Det er skorpe nok på gitarriffene til å sysselsette en hel koloni av kakerlakker. Fuzzbassen blør gjennom overflata, og trommeklaskinga er både tung og eksplosiv – uten plastlyd.

HUNTERS MOON«The Great Pandemonium»(Hells Headbangers)

Hells Headbangers har i en årrekke opptrådt som en solid leverandør av glimrende ekstremmetall. Hunters Moon er et band jeg ærlig talt vet null og niks om, annet enn at duoens to medlemmer har tilknytning til Nocturnal Graves og Denouncement Pyre.

Bandet kaller i alle fall Melbourne i Australia for hjem, og «The Great Pandemonium» er debutplata. Og for en debut! Hunters Moon mestrer black, death, thrash og doom metal til fingerspissene. Bandet kombinerer attpåtil alle stilene med største selvfølge.

Her er det «mye å bli glad i», som brura sa, og musikken har en BMI på 666 – som gjør det umulig å unnslippe idet «The Great Pandemonium» har satt seg til skrevs over deg. Låtene er episke, dramatiske og nådeløst presise i sin brutalitet.

Det er sant, som de sier: De harde pakkene er alltid best.