Ugress, AKA Gisle Martens Meyer, ble for alvor kjent i musikk-Norge for ganske nøyaktig 20 år siden, da han fikk P3-utmerkelsen «Årets urørt», og slapp debutalbumet «Resound», som klatret opp til 2.-plass på VG-lista i 2002, mens oppfølgeren «Cinematronics» havnet på 3.-plass på samme liste i 2004.
De siste årene har kanskje ikke bergenseren vært like mye på alles lepper, men han har holdt seg travel med jevnlige Ugress-utgivelser, i tillegg til en hel haug med andre prosjekter på sitt eget plateselskap, Uncanny Planet Records.
Ifølge artistens egen hjemmeside jobbes det nå med den nye fullengderen «Boulevard Of Broken Dystopias», og han har allerede sluppet to singler fra det kommende albumet i år – i tillegg til rykende ferske singelen med klingende navnet «This track is no longer available» – som faktisk ble sluppet så nylig som i går.
Hvordan fungerer egentlig Ugress anno 2022? Det skal sies at bergensartisten har tatt noen sjangermessige grep siden den spede starten, hvor big-beat-påvirkningen fra band som The Chemical Brothers var mer åpenbar.
Et musikk-arkeologisk dykk i de litt mindre kjente utgivelsene fra 2010-tallet, tyder i hvert fall på et litt mer aggressivt og tech-house-inspirert uttrykk – og milevis unna den litt snille og joviale vibben man fikk med eksempelvis coverlåten «Sider-Man Theme», som kanskje er den Ugress-singelen de aller fleste kjenner best.
Hvis noen kom på Driv for å høre akkurat den låta, gikk de nok skuffet hjem etter lørdagens Insomnia-konsert, hvor fokuset trolig lå ganske mange andre steder enn i låtmaterialet.
Det mest umiddelbart slående med konserten, var den fullstendig vanvittige scenen som var satt opp, og man skjønte fort at publikummet kunne vente seg en skikkelig visuell godbit. Her var det ikke spart på detaljer, hvor oljefat og handlevogner lå strødd overalt, mens paraplyer var satt opp over et par håndfuller skjermer, som for øyeblikket viste statisk støy.
Etter den post-apokalyptiske stemningen – som dratt rett ut av «Fallout»-universet, med en liten touch av «Blade Runner» og «The Matrix» – var satt, ruslet Meyer ut på scenen i noe som kunne minne om en provisorisk romdrakt, og man følte nesten et øyeblikk at man var på en annen planet, ikke på konsert.
Denne følelsen gikk brått over etter konsertdelen av showet var i gang, som for anledningen var forsterket av Nasra Ali Omar på slagverk og perkusjon. Akkurat som under fredagens Insomnia-konsert med Sex Judas, leverte hun et strålende bidrag, som virkelig var med å løfte opp helheten.
Musikalsk sett synes jeg kanskje ikke Ugress den artisten med mest egenart og særpreg. Det låter for all del både tøft og til tider ekstremt velspilt, og det er partier hvor både Meyer og Omar glitrer sammen, men når konsertens andre halvdel går inn i mer generell og generisk deep-house (et par øyeblikk på grensen til trance), minner det nesten mer om et DJ-sett, hvor man egentlig kunne hørt hvem som helst.
Det ble rett og slett det visuelle som stjal showet, men det er også der artistens originalitet virkelig ligger. Med en salig mix av kunst som kunne minne om noe fra en konsert med det amerikanske metalbandet Tool – mikset med blant annet Bollywood-estetikk, parallakse-skrollende pixel-landskap, samt diverse antikke operativsystemer og tilhørende programvare – ble det knapt med kjedelige øyeblikk.
Alt i alt, helheten ble likevel en strålende konsert- og kunstopplevelse, hvor publikummet også så ut til å sette pris på bergenseren fra start til slutt. Dette er utvilsomt et samarbeid jeg håper å høre (og ikke minst se) mer av.