«Sabaya» betyr rett og slett sexslave. Og IS-soldater, som massakrerer mennesker tilhørende den kurdiske minoriteten Yazidier, mener de er i sin rett å holde Yazidi-kvinner som sexslaver. De voldtas, mishandles og selges videre til andre IS-soldater.

– Jeg har blitt solgt til 15 menn, forteller en kvinne som nettopp har blitt frigjort.

– Den første var svensk. Han slo meg så hardt at jeg fikk flere hull i hodet. Den neste var fra Tunisia. Han slo ut flere av mine tenner, forteller hun videre. Og slik fortsetter det. Skildringer så hjerteskjærende og brutale at de knapt er til å tro.

Syv år og slave

Gruppen som frivillig risikerer sine liv ved å forsøke å berge så mange som mulig av disse kvinnene, er Yazidi Home Center i Syria. Over 200 kvinner har de klart å berge fra den beryktede Al-Hol-leiren.

Rettere sagt: Kvinner og jenter. Flere av sabayanene er bare barn langt under seksuell lavalder. Den yngste som blir befridd mens dokumentarfilmskaperne følger dem er kun syv år gammel. Jenter som giftes bort til eldre menn, som voldtas og bankes med trekjepper så hardt at kjeppene knekker. Kvinner og jenter der flere ikke ser annen utvei enn å ta sine egne liv, da døden er en skjebne bedre enn helvetet de daglig opplever i IS-soldatenes slavehold.

«Sabaya» er med andre ord en ubehagelig film å se. Den sparker deg så hardt i magen at du er fysisk uvel i lang tid etter at filmen er ferdig. Men den er enormt viktig å se. Og den slipper ikke taket fra hodet ditt.

Beskutt

De frivillige og svært modige i Yazidi Home Center er både kvinner og menn. Kvinnene infiltrerer Al-Hol-leiren, som huser mer enn 70.000 flyktninger, og utgir seg for å være beboere.

De risikerer sine liv hver eneste gang de raider telt i flyktningeleiren de har fått tips om huser sabayaer. I en scene blir de beskutt mens de flykter vekk fra leiren.

Mahmud, som leder frivillighetsgruppen, både arbeider og bor på senteret. Der bor også hans kone og hans mor, som begge tar aktiv del i å gi omsorg og trygghet til kvinnene gruppen klarer å befri, og som bor hos dem til de etterhvert kan reise hjem til sine respektive landsbyer.

Det er rørende å se hvordan de klarer å bringe små glimt av lys tilbake til de mishandlede og psykisk skadde kvinnene. Man ser smil komme tilbake i ansiktene deres.

Prisvinner

En liten historie i hovedhistorien er hvor tidkrevende dette er for Mahmud. Kona klager på at han aldri har tid til å være hjemme. Men Mahmuds telefon ringer konstant. Ofte fra fortvilte familier som ikke vet hvor deres døtre er, men som mistenker at de er slaver hos IS-soldater, og ber om hjelp fra Mahmud og senteret han leder.

Blant de over 200 kvinnene og jentene som senteret har klart å befri, har en fjerdedel fått barn med IS-soldater under tiden i fangenskap. Som åpner for en ny og hjerteskjærende problemstilling: Hva gjør man med barnene? Kan kvinnene ta barn av en IS-soldat tilbake til landsbyen der de samme soldatene har massakrert flere av landsbyens menn?

Det er fortvilende og fryktelige skjebner der kvinner og barn betaler den høyeste prisen, slik det ofte er i krig.

«Sabaya» er regissert av den svensk-kurdiske filmskaperen Hogir Hirori. Han vant prisen for beste regissør av utenlandsk dokumentarfilm under årets Sundance Film Festival.

Se den du også!