LÜT Paradisbukta, fredag

Hallelujah rockenrollah, folkens! Endelig en konsert som fikk det til å koke litt i kulda.

Samtidig var jo dette alt annet enn en perfekt affære, men det blir ingen god fest uten et par «uhell» underveis. Sånt blir jo uansett bare gode historier med tid og stunder.

Innledningsvis hørte vi mye trommer og vokal, og betydelig mindre gitar og bass, ved scenens høyre side. Frontmann Markus Danielsen Danjord har bunntenning fra første skrik. Innsatsen er så fryktinngytende høy at stemmebåndene må ta seg streikepauser med relativt korte mellomrom.

Heldigvis backes frontmannen av et band like tett som sånne treningstights som får flesket til å se sexy ut.

Han «nye» gitaristen Mads Ystmark kjører i tillegg genuin rock star-stil på den ene flanken. Og man jo være tromsøværing for å flire av at det er hele fantastiske 11 varmegrader i Bukta.

Under tittelsporet fra bandets siste plate «Mersmak» løsner det for alvor. LÜT severer så en rekke låter av typen der man ikke klarer å være for kul til å synge med på refrenget. Den shortskledde Danielsen flytter seg ut i publikum, til stor respons til alle de glisende rabagastene på første til femte rad.

Festen er nå et faktum, men boysen fra Kroken og Dalen nøyer seg ikke med å bare være hurragutter. LÜT lar hele girkassa få kjørt seg i løpet av denne snaue timen.

Under «Indiä» dras vi helt ned i emo-kjelleren. «Trash Gjennom» toppes derimot med skikkelig allsang.

Vi fikk kjenne mye på den deilige frihetsfølelsen bare herlig rock kan gi deg. Og det er jo derfor vi kom hit.

Om det var noen som var litt trøtte i trynet før konserten, fikk de plenty av vekkelsesluft i fleisen foran Paradisbuktascen. The LÜT shall set you free!

foto
Foto: Hakon Steinmo