SIGRID «How To Let Go» (Island)

Det har ikke gått mange år siden ålesundjenta Sigrids internasjonale kometgjennombrudd som popartist med megasuksessen «Don’t Kill My Vibe». Siden har hun med sin nakne, klokkeklare stemme rukket å nå topplistene med utallige, fengende låter. Sigrids nyeste album «How To Let Go» ha gått varmt på musikkspilletjenesten min allerede den første uka etter utgivelsen – for forbannelsen over det vanskelige andrealbum har tilsynelatende gått henne hus forbi.

Sigrid er mest kjent for sin energiske pop, framført enda mer energisk på store scener verden over. «How To Let Go» er hovedsakelig i samme sjanger, men hun utfordrer her også lytterne med et videre spekter av toner og sjangre. De to åpningssporene «It Gets Dark» og «Burning Bridges», samt «Mirror», er pop- og discolåter som allerede har slått an som singler gjennom det siste året – og låter nok kjent for de fleste. Albumets nye tilskudd gir oss en lytteropplevelse med flere instrumenter – men med stemmen selv som hovedingrediens.

«Thank Me Later» er et prakteksempel på Sigrids bredde i stemmebruken, i det hun kan veksle mellom dype og høye toner uanfektet. Det samme i «Last to Know», albumets akustiske og mest nedstrippede låt. I «Mistake Like You» overraskes vi med en deilig gitarsolo, og på «Bad Life» dukker det kjente rockbandet Bring Me the Horizon opp som gjester, et av albumets mange sterke øyeblikk.

SIGRID «How To Let Go» (Island)

Jeg har, mange gjennomlyttinger til tross, enda ikke kjeda meg gjennom albumets tolv låter og knappe førti minutter. Låtene er varierte, spennende og fulle av fengende melodier. Variasjonen i dem gir Sigrid rom til å presentere hele spekteret av det vokale talentet sitt – fra gåsehuden hun gir deg i nedstrippede låter som «Grow», til energien hun kan skape gjennom kraftfulle toner når hun knaller til som mest, som i «Risk of Getting Hurt». Og ikke minst; hun låter ikke unødvendig sukkersøtt eller av autotune, stemmen hennes er ekte, kraftfull og tidvis raspete – men likevel klokkeklar.

Det har gått tre år siden det kritikerroste førstealbumet til Sigrid ble utgitt, og i mellomtiden har bortimot hver singel hun har sluppet klatret på hitlister og brent seg i hukommelsene våre, fengende som de har vært. Å da slippe et album av full lengde, med hele ni uutgitte låter på lista, er selvfølgelig en begivenhet det er knyttet høye forventninger til. Deilig er det da når låtene jevnt over har enormt høy fenge-faktor og kvalitet.

I likhet med tidligere gode, energiske låter fra Sigrid, tror jeg også flere av disse gjør seg, om mulig, enda bedre live. Da passer det perfekt at hun med tolv nye låter i bagasjen er klar for festivalsommeren – blant annet som headliner på Rakettnatt. Og vi dit!