HIGHASAKITE «Mother» (Propeller Recordings)

Jeg skvatt litt da jeg oppdaget at det faktisk er 10 år siden Highasakite platedebuterte.

Nå har Ingrid Helene Håvik og Trond Bersu styrt dragen alene i halve denne perioden, og på Highasakite-album nummer fem fortsetter paret å spisse sitt eget, personlige uttrykk ytterligere. Det er ikke bare positivt.

Åpningssporet «I Just Moved Here» har en umiskjennelig smak av Highasakite. Vi snakker semiballade med store melodilinjer som bøller seg fram, og tittelsporet følger på med like seige beats i bunn.

«Keep It Alive» er stadionpop som får meg til å tenke på de inspirerende og motiverende ordtakene som pryder mang en Facebook-profil. Refrenget kunne like gjerne ha vært spesialskrevet til NRKs «Mesternes Mester».

Denne grandiose typen popmusikken gjør Håvik og Bersu fortsatt bra. Da lager melodier som triller rett inn i ørene, og klistrer seg fast inni skallen. Derfor stusser jeg over det plutselige mageplasket «Under the Same Sky» – et slags mellomspill druknet i så mye autotune at Håviks i utgangspunktet flotte stemme ender opp med å låte som en gurglende frosk.

foto
Platecover Foto: Platecover

Midtveis i albumet nærmer følelsen av «nå må de snart få opp tempoet her» seg desperasjon. Låtene blir mer og mer forutsigbare. Klisterlaget i låtene er så tynnslitt at det hele bikker over bakgrunnsmusikk.

Det er nummeret før «Mother» ender opp med «is i rubben». Etter en halvtime  det lite luft igjen i ballongen.

Så, i den snaut ti minutter lange «Autopsy» eksploderer det endelig. Ingrid Helene Håvik bruker sin fulle lungekapasitet, før et langt instrumentalt, reinspikka technoparti bringer med seg plenty av energi og platas suverent mest dansbare beat.

Jeg skal ikke påstå at Highasakite har malt seg inn i et hjørne, men om man sammenlikner bandet med seg selv er «Mother» et temmelig snevert album satt opp mot den ti år gamle debuten «All That Floats Like Rain».

Å dyrke sine beste egenskaper er ofte lurt, men man må jo samtidig løfte blikket og lufte ørene. På «Mother» låter det som om Håvik og Bersu har isolert seg fra utenforstående inntrykk, og gått for langt inn i bobla.

At Håvik og Bersu stoler på sine egne evner er helt naturlig, men til neste album bør de hente inn en produsent og/eller låtskriver som river duoens planverk i stykker.

Ifølge Ingrid Helene Håvik, som nå ha blitt tobarnsmor, er konseptet til «Mother» fødsel, forfall og fornyelse. Det er åpenbart på tide for Highasakite å søke nettopp fornyelse. De kan mye bedre enn dette.