Hvis vi leter i bladet «Tromsøs» gamle bildearkiv finner vi tre tjukke konvolutter knyttet til herrene på bildet over. Én på «A» (for «Albrigtsen), en annen på «H» (den tar du selv) og en tredje på «J»? «J» for «Jørn og Steinar» selvfølgelig. Den er nesten like tjukk som de to andre.

For ikke bare har disse to Tromsdalens store sønner spilt sammen i duoen «Jørn & Steinar», men de har hengt sammen gjennom tykt og tynt, fra å bli svindlet for lønna etter de første spillejobbene i sentrum til de to godt etablerte artistene de er i dag.

Der har vært oppturer og nedturer, men «Jørn og Steinar» har alltid holdt sammen.

Kjentfolk i studio

I 1991 spilte Jørn Hoel inn plata «Kjærlighetens teater». Da stilte selvfølgelig Steinar Albrigtsen opp med både instrument og stemme. Og bladet «Tromsø», aldri plaget med de største reisebudsjettene, var så frekke at vi ba ham om å leke musikkjournalist også. Albrigtsen, tjenestevillig som alltid, sa ja.

Idet han kom fram til «Werner Studio» var det bare kjentfolk å treffe: Jørn (naturlig nok), Billy Cross (produsent) og deres gamle venn, David Chocron:

– Han bodde i Tromsø i en periode og er nesten for «tromsø-amerikaner» å regne. Han snakker norsk med Tromsø-New York-dialekt.

«Du kommer vel til Tromsø?»

Albrigtsen er en bedre musiker enn musikkjournalist – heldigvis, men han gjør en brukbar innsats og graver seg ikke ned i musikknerding, som jo er veldig fristende, men konsentrerer seg om det viktigste. Det folk helst vil vite:

– Drar du på turné etter utgivelsen?

– Jeg har tenkt å dra på turné i mars.

– Over hele Norge?

– Tja, vi får se ...

– Du kommer vel til Tromsø?

De opprinnelige turnéplanene, som inkluderte Tromsø, måtte imidlertid utsettes til høsten på grunn av sykdom. Og da sto faktisk ikke Tromsø på turnélista.

Musikknerding

– Hans venner i hjembyen var sure fordi Tromsø ikke sto på turnéprogrammet, rapporterte «Nordlys» den 8. oktober 1991, men kom samtidig med gode nyheter: Jørn kom hjem likevel. Og da snakker vi virkelig hjem: Han skulle nemlig spille på Prelaten.

«Kjærlighetens teater» fikk både gode kritikker og slakt («Nordlys» klaget særlig over overflatiske tekster. Anmelderens kollega, Oddvar Nygård, var en av tekstforfatterne) og før året var over hadde den solgt 35.000 eksemplarer.

Heldigvis er ikke Albrigtsens rapport helt fri for musikknerding. Hoels trommeslager på skiva, sørafrikanske Anton Fig – «The thunder from down under», er nemlig vel verdt å nevne.

Særlig siden han lever opp til sitt andre klengenavn «Buddy Rich Jr.». Han har spilt med langt større navn enn Jørn Hoel.

LES ALLE Feedbacks musikkminner.

Reisedagbok

Her er reisedagboka som Steinar Albrigtsen skrev etter sitt København-besøk. Eventuelle feil, stort sett levert av bladet «Tromsøs» egne folk, har forsøksvis blitt fjernet:

Rapport fra en plateinnspilling

MANDAG 7. JANUAR. Jeg ankommer Werner Studio, som ligger i hjertet av København klokka 10.50. Det summer av rolig aktivitet og den første jeg treffer er produsent og gitarist Billy Cross.

­ - Hi, Steinar Good to see you again, sier han.

­ - Fint å se deg igjen, også, sier jeg. (Undertegnede kjenner Billy godt fra forskjellige sammenhenger, men traff ham første gang under innspillingen av «Varme ut av is»).

Etter hvert har jeg fortalt Billy at jeg har fått i oppdrag av avisa «Tromsø» å fortelle folk der hjemme litt om hvordan det har gått med plateinnspillinga til Jørn.

­- Veldig bra, entertaining, sier Billy.

Jørn har brukt en litt annen fremgangsmåte denne gangen enn han brukte på de to forrige utgivelsene. Han har tatt med seg en del av sangene og selve hovedbåndet (mastertapen) til Norge og sunget dem inn i sitt eget studio ved Akerselva.

­ - Hvordan har dette fungert?

­- Det har tatt litt lengre tid enn før, men kvaliteten er veldig bra. Slike ting blir mer kostbart for plateselskapet, men er nok verdt det i det lange løp, sier Billy.

Så skjer det noe. Billy får beskjed om at tekniker Jørgen Knut har lagt klar på miksebordet den sangen vi skal starte med. Jeg går inn i kontrollrommet sammen med David Chocron. David er en gammel venn av Jørn og meg. Han bodde i Tromsø en periode og er nesten for tromsøamerikaner å regne. Han bor nå i Oslo og snakker norsk med Tromsø-New York-dialekt.

David og jeg tar på oss hvert vårt sett høretelefoner og inn i hodene våre strømmer nydelig musikk. Sangen heter «Spor i sand».

Og slik går dagen. Vi holder på til klokken 19.00. Da sier Billy at han synes vi har vært flinke, så nå kan vi ta kveld.

TIRSDAG 8. JANUAR. Jørn, David og jeg ankommer studio klokken 10.00. Den samme rolige stemningen hersker i kontrollrom og foaje.

Jeg tenker: Danskene er et behersket folkeferd....

Vi har visst god tid, så jeg spør Jørn om ikke jeg kan få leke litt fotograf. Fotograf og journalist med ham som objekt.

­- Okay, flirer han. Ta bilde av meg ved tennisbordet eller fotballspillet så det blir litt action.

Jeg gjør så og setter deretter i gang en liten diktafon for å få med meg det vi snakker om.

­ - Hvor mange sanger har dere spilt inn?

­- 18 låter. Jeg tror jeg til ta med 12 av disse på platen, men jeg vet ennå ikke helt hvilke. ­Noen sanger er litt spesielle og de er viktige å ha med for å skape bredde i repertoaret på plata, sier Jørn.

­  Si litt om de som spiller på plata og litt om deres tidligere, prosjekter.

­ - Anton Fig, fra USA, spiller trommer. Han har tidligere spilt med Mick Jagger, Joan Armatrading, og dro faktis rett her fra studio til USA for å spille med Booker T and the MGs'. [Fig er sørafrikaner, men er som amerikaner å regne, hvilket kan forklare hvorfor Hoel tar feil. Han er nok ikke den eneste. Journ. anm (ikke Albrigtsen!)]

­ - Jøss, så det er ingen smågutt.

­ - Nei, han er kjempebra på trommer, men også en hyggelig fyr. Lars Danielson spiller bass. Han er dansk og har spilt på begge de forrige platene jeg lagde her i Werner studio. Han er mye brukt som studiomusiker i hele Skandinavia. På tangentinstrumenter har jeg Frank Stangerup. Han spilte på «Varme ut av is».

­ - Men det er også andre på tangentinstrumenter?

­-  Ja, jeg spiller en del synthesizer og piano. Jeg er ikke noen stor pianist, spiller enkelt piano, men det er ofte det som er viktig. Da andre musikerne har briljert og «fargelagt» pianospillingen min.

­ - Hvorfor har du valgt å spille inn plata i Danmark?

­ - Billy kjenner studioet meget godt fra flere tidligere produksjoner. Studioet har høy teknisk standard og er faktisk billigere å leie enn norske studioer. Jeg må også si at de som jobber her legger alt til rette for oss, så vi (Billy og Jørn og tekniker) kan konsentrere oss om musikken.

­ - Første plata du spilte inn her nede handlet om erotikk og sånt, og den andre handlet vel om ensomhet og lengsel. Denne plata, er den en oppsummering av de to forrige?

­ - Oddvar (Nygård) og jeg arbeidet mye med å finne ut hva teksten skulle handle om. På en måte er det oppsummering av de forrige, men jeg føler at jeg er en observatør som prøver å vise andre aspekter ved kjærligheten, og forsøke å fortelle dem på en annen måte. Oddvar og Stig Nilson har skrevet tekstene.

­ - Og musikken?

­- De fleste låtene er laget av meg selv, men Svein Gundersen, har skrevet en nydelig låt som skal være med på platen.

­ - Har du noen personlige favoritter på plata? Noen landeplager?

­ - Nei, det er umulig å si. Vi har ennå ikke bestemt hva som skal gis ut på single eller lanseres spesielt.

­ - Du nevnte tidligere i dag at du kunne tenke deg å lage video?

­- Ja, det stemmer og jeg har lyst til å være med å planlegge hvordan den skal være. Kommer også til å rådføre meg med folkene jeg har jobbet mye med i det siste, Billy, Petter (Singsaas, Polygram plateselskap), og Oddvar.

­ - Når kommer plata ut?

­- Vi har foreløpig satt datoen til 20. februar.

­ Drar du på turne etter utgivelsen?

­ - Jeg har tenkt å dra på turne i mars.

­ Over hele Norge?

­ - Tja, vi får se...

­ - Du kommer vel til Tromsø?

­- Ja, jeg regner med det.

Jeg stopper diktafonen. Praten er over. Vi har fått beskjed om å gå inn i studio for å øve på dagens første låt. Jeg legger fotoapparatet og diktafonen i bagen og lar «journalisten» få fri.

Vi bruker dagen til å «legge» på koringer på to sanger.

Klokka 16.00 er vi ferdige. Vi sier takk for oss og setter oss i en drosje som har destinasjon Kastrup flyplass. Ca. klokken 19.00 lander vi i Oslo. Jeg tar farvel med Jørn, som skal dra rett til Rainbow studio i Oslo for å jobbe videre. De ber meg begge, David og Jørn, å hilse alle kjente hjemme i Tromsø og det gjør jeg herved ...

Hilsen Steinar Albrigtsen

Bildetekstene til Albrigtsens er de opprinnelige bildetekstene som sto i saken i 1991.