Viggo Rolf Paulsen (1949–1984) var en av byens første trubadurer, men ble etter hvert kjent som «byens snilleste boms». De vi har snakket med beskriver en trivelig fyr som snakket med alle i byen. En av disse var Dag Erik Salsten, musikkelsker, platesamler og sentral i byens musikkmiljø tidlig på 80-tallet.

Snakket med alle

– Jeg var ingen personlig venn av Viggo, men var en av mange som stoppet og snakket med ham eller ga ham en slant. Siste gang jeg så ham var dagen før han døde. Da sto han utenfor Vinmonopolet og bommet penger til en halvflaske sprit, sier Salsten til iTromsø.

Paulsens ry som boms kom ofte i veien for hans musikalske meritter. Selv om han først ble kjent som bassist i bandet Roosters Clan, var det som trubadur vi blir å huske ham.

SE DAG ERIK SALSTENS HYLLEST TIL VIGGO PAULSEN.

Forsvant

Hans singel «Blues in Stockholm» fra 1971 viser nemlig en trubadur av den gamle skole. Halvparten Woody Guthrie, en annen halvpart tidlig Dylan komplett med munnspill (men med en bedre stemme). Da Steinar Albrigtsen og Jørn Hoel debuterte som profesjonelle musikere var det Viggo Paulsen som hyret dem inn. På 70-tallet reiste han rundt som gatemusiker før han endte opp i Stockholm hvor han spilte inn plata si og på midten av 70-tallet var han en respektert skikkelse i byens musikkmiljø. Etter hvert sto han imidlertid mindre og mindre på byens scener og mot slutten av tiåret forsvant han fullstendig.

Da han var klar for comeback i 1983 var det sju år siden han hadde stått på en scene. Hvis man leser mellom linjene i Bladet Tromsøs artikkel kan man ane flere grunner til det.

Fikk spillelyst igjen

– Jeg fikk spillelysten tilbake da jeg fikk hyre på en kjemikalietanker i fjor vår. Jeg fikk tjene mine egne penger og jeg fikk møte mennesker som oppmuntret meg til å skrive nye låter og underholde igjen, sa Paulsen.

På repertoaret da han spilte på utestedet Pacific i Skippergata 21, sto både gamle og nye låter. De siste skrevet om blant annet sjømannslivet Paulsen hadde fått smaken på etter mange år uten fast arbeid. Han hadde til og med en kjærlighetssang til kjemikalietankeren «Bow Queen». – «hans første arbeidsplass på mange, mange år», skriver journalist Geir Å. Heggelund.

Havnet i skyggen

Så blir det stille rundt Viggo Paulsen igjen. 23. mars 1984 blir han funnet død utenfor Bladet Tromsøs gamle lokaler i Otto Sverdrups gate.

Salsten var en av mange som syntes det var trist at et slikt talent skulle bli glemt, så da journalist Thor-Rune Haugen i 2006 ga ut boka «Riller over fjord og fjell», en samlet diskografi over norske rockeplater mellom 1955 og 1977, fikk Salsten inn en side om Paulsen.

– Da var det nesten ingen som husket singelen hans og Paulsen hadde havnet i skyggen av Tobben & Ero og Pussycats i Tromsøs musikkhistorie. Det gjorde også at prisen på singelen hans steg fra 100 kroner til 3000 kroner. Jeg hadde to plater og Robert Dyrnes fikk kjøpe en av dem til gammel pris, hvilket er som seg hør og bør, mens den andre ligger i safen sammen med de første utgivelsene til Tobben & Ero, avslutter Salsten.

foto
BASSIST: Viggo Paulsen som bassist i Roosters Clan, komplett med "billebass". Bildet er tatt i 1967 i gymsalen på Tromsø gymnas (nå Kongsbakken vgs) og lånt ut av Perspektivet Museum. Foto: Erling Steenstrup/ PEM-EST-00017 Foto: Erling Steenstrup
foto