Musikkintervjuet: «Bare» Egil Hegerberg

«De forstår ikke en dritt av hva vi sier!»

Mange kjenner han fra TV-programmet «Brille», men Egil Hegerberg har spilt en bråte konserter i Tromsø siden debuten på Rogers i 1994. Til sommeren spiller hans tungrockband Black Debbath på Buktafestivalen.
UTEN SKJEGGET: Egil Hegerberg tok skjegget på grunn av en filmrolle for tre uker siden. Foto: Privat 

UTEN SKJEGGET: Egil Hegerberg tok skjegget på grunn av en filmrolle for tre uker siden. Foto: Privat 

En rekke konsertscener i Ishavsbyen har de to siste tiårene fått besøk fra Hegerbergs musikalske prosjekter, som har inkludert Gartnerlosjen, Thulsa Doom og Bare Egil Band. Denne uka er det bandet Hurra Torpedo som er i vinden.
Hvitevare-trioen, som i tillegg til Hegerberg består av Kristopher Schau og Aslag Guttormsgaard, gjennomfører denne uka en turné i Øst-Europa. Feedback fikk tak i en oppglødd Egil Hegerberg i den tsjekkiske hovedstaden.


– Hurra Torpedo gjorde en lang turné i USA for noen år siden, og nå er dere i Øst-Europa. Har dere en plan om å ta over hele kloden?
– Vi har en drøm og ambisjon om å slå igjennom det fjerne Østen – spesielt i Japan. Dere har jo garantert mange lesere derfra, så jeg vil be alle konsertarrangører i Kyoto, Osaka og andre byer å ta kontakt!


– Forrige uke slapp Hurra Torpedo en singel i tsjekkisk språkdrakt, med den engelske tittelen «We Fuck You With Music». Stemmer det at teksten er oversatt fra norsk via Google Translate?
– Ja, hovedsakelig. Det er en litt «frodig» låt som handler om hvordan publikummet her nede elsker oss, selv om de ikke forstår en dritt av hva vi sier. Kort oppsummert synger vi: «- Dere vil ha p ... – Dere skriker etter k ... – Men dere han ikke få det – Vi knu.... dere med musikk – Med rhythm & blues!».


– Det legendariske bandet Manowar ga spilte i sin tid inn ballade «Father» på hele seksten forskjellige språk. Har dere lignende planer?
– Ja, den har jeg hørt på norsk, hehe. Men, nei vi har ikke planer om det.
– Nå har vi fokus på Duplex Records sitt 30-årsjubileum, som vi har laget spillelista «Kvart potte» til, og i dag slippes det faktisk en ny Bare Egil Band-låt der. Vi startet en crowdfunding kampanje for å gå gitt ut spillelista på kassett, og nå har vi fått inn alle fjorten hundre kronene, så den er fullfinansiert!
– Men man kan fortsatt bidra med penger! Vi har fire forskjellige summer man kan betale, og jo mer man betaler, jo flere minusspor er det på kassetten.


– Eh, minusspor?
– Ja, i stedet for bonusspor, ikke sant? Jo mer man betaler, jo flere låter fjerner vi fra kassetten. Betaler du mye, får du en eksklusiv kassett uten låter, men med en liste over hvilke låter som ikke er der. Det aller gjeveste, er at vi for 500 kroner tar imot kassettspilleren din.


– Haha! For et kupp! Musikk-Norge fikk seg et kraftig sjokk da du tok skjegget for noen uker siden. Hva var greia med dét?
– Det var faktisk på grunn av en filmrolle. Jeg er med i en film av Jan Vardøen, som heter «Det norske hus». Jeg spiller syv roller i filmen, så jeg tok skjegget for å differensiere.


– Du spiller med Black Debbath på sommerens Buktafestival. Hva kan vi forvente oss da?
– Det blir som vanlig politisk tungrock med godt humør, men vi har i alle fall én nyskapning. Under låten «Til hælvete med Munchmuseet!» skal jeg male et maleri.
– Jeg har jo aldri malt før, så når det skal auksjoneres bort har folk muligheten til å skaffe seg en meget eksklusiv Hegerberg!


– Dette blir faktisk tredje gangen du spiller på Buktas gratisarrangement på lørdagen. Hva er dine tanker om det?
– Det innebærer helt klart en devaluering av det kunstneriske uttrykket. Blir vi bedt om å spille tidlig fordi vi appellerer til alle, eller må det være gratis for at folk skal komme og se oss? Hmm ...


– Det er jo mange barn på disse arrangementene. Spiller du generelt sett barnevennlig musikk?
– Aslag og jeg spiller jo egne show for barn, som en del av «den kulturelle skolesekken», men det er vel verken spesielt vennlige eller hyggelige konserter. Det oppstår ofte konflikter.
– Barna reagerer ofte med sinne når man forteller dem sannheten: At barn er veldig dumme, dårlige til å regne og så videre. Men uten showet vårt ville morgendagens Norge ha blitt et mye verre sted!

– Har du ett spesielt minne som skiller seg ut, etter dine utallige konserter i Tromsø.
– Ja, første gang jeg holdt konsert med Bare Egil Band i byen, på et helt for jævlig diskotek som het Rogers, hehe. Bookingagenten min ordnet meg veldig godt betalt for å spille en fredag pluss lørdag der.
– Det var helt bedritent å spille der på fredagen, så på lørdagen giddet jeg ikke dra dit før jeg skulle gå på scenen. Da drev arrangøren og pakket sammen tingene på scenen, for å sette i gang diskoen som skulle være etter konserten! Jeg tenkte bare: Midt i blinken! Da slipper jeg å spille foran disse 30–40 militærfolka som sto og spydde på meg, hehe.


– Hæ? Ble konserten avlyst, da?
– Nei, det endte med at jeg spilte konserten. Det hører med til historien at denne lørdagen var første gang jeg traff Egon – på platebutikken Feedback på formmiddagen. Jeg endte opp med å dra på vorspiel sammen med han, og det var såpass morsomt og eh ... fuktig at jeg så vidt rakk min egen konsert, hehe!