– Kan du beskrive hvilken musikk du spiller?– Jeg synger det jeg vil kalle for ”ekte og inderlig rett i fleisen-musikk”. Det er kanskje ikke en alminnelig anerkjent musikksjanger, men jeg synes det er en treffende beskrivelse. Musikken har elementer av både pop, jazz, soul, rock og verdensmusikk, men jeg er ikke så opptatt av sånn sjangerplassering. Det sentrale for meg og bandet mitt er å lage musikk som gjenspeiler og tydeliggjør den stemningen jeg vil formidle gjennom tekstene mine.

– Hvem har inspirert deg mest musikalsk og hvorfor?– Aller mest lar jeg meg inspirere av de fantastiske musikerne jeg jobber med. Jeg lærer noe av dem hele tida, og føler oppriktig at jeg blir en bedre sanger og komponist for hver gang vi jobber sammen. For øvrig elsker jeg jo sterke historieformidlere, og Kari Bremnes er ei dronning i så måte. Og så lar jeg meg imponere og inspirere av tøffe kvinnelige artister, som er ”selfmade”, og som har stor bevissthet på egen karakter og profil. Gode eksempler på slike er Elle-Marja Eira og Heidi Solheim. For noen damer!

– Hva er din verste opplevelse på scenen eller turne?– Tja, jeg var temmelig svett da vi skulle holde konsert under Høyesteretts 200-årsjubileum i Bergen i høst, og opplevde tidenes ”dårlig fly-karma-mareritt”. Jeg hadde ankommet dagen før, og våknet på konsertdagen av at det tikket inn sms etter sms fra SAS om kanselleringer og forsinkelser på alle – ja ALLE – flightene, som skulle frakte bandmedlemmene fra henholdsvis Kirkenes, Alta og Oslo! Pianisten var den eneste som ikke skulle fly, ettersom han allerede var på skolekonsertturné på Vestlandet. Men tror du ikke han ringte og fortalte at han hadde misforstått turnéruta, og at han ikke ville rekke inn til Bergen fordi han skulle holde konsert Eidfjord (sabla langt unna) neste dag! Da holdt jeg på å spy. Krisen var komplett da jeg nærmest samtidig fikk beskjed fra Alta om at flyet til Roger Ludvigsen (gitar) var satt på bakken i minst fire timer, og passasjerene vist ut av flyet, på grunn av teknisk feil. Følgelig ville han miste transferen fra Oslo til Bergen, og jeg så for meg en konsert uten akkordinstrumenter … Roger, stakkar, som hadde stått opp kl. 0400 for å kjøre fra Kautokeino, gikk og la seg til å sove i bilen, med telefonen på lydløs, mens jeg heiv meg på telefonen for å få booket ham om. Etter en heftig runde med SAS’ sentrale kundesenter lykkes jeg endelig i å få ham over på en annen flight ved hjelp av supergreie folk på flyselskapets lokalkontor i Alta. Forutsetningen for å få ”tagget om” bagasjen hans var imidlertid at Roger straks måtte komme til skranken og legitimere seg. Men han sov jo! Og 19 ubesvarte anrop fra Bergen vekket han ikke! Til slutt ble jeg så desperat at jeg ringte jeg en kjenning i Alta, som heldigvis kjente en lufthavnsbetjent, som kunne gå ut på parkeringsplassen og banke på ruta til en eldre sølvgrå Saab med en sovende gitarist! Roger våknet – og nådde nesten hele lydprøven! Og pianisten kom også, og kjørte hele natta til Eidfjord på kaffe og dobbel wiener. Og konserten – den gikk kjempebra! Puh!

– Hvis du fikk frie tøyler. Hvem ville du booket til Tromsø og hvor skulle konserten vært?– Da skulle jeg ha booket Paul Simon og et 11 manns orkester til Bukta. I midnattssol.

– Hva er det beste du har gjort musikalsk, eller er mest fornøyd med?– Akkurat nå er fryktelig glad for, og stolt av å ha gitt ut min første EP. Den er faktisk tilgjengelig på iTunes og alle strømmetjenester fra i dag! Den er resultatet av et utrolig fint samarbeid med noen av de fineste musikerne jeg vet om, og jeg synes låtene hver for seg og samlet gir et ganske godt bilde av hvem jeg er som artist.

– Hvor lenge tror du at du overlever som artist?– Det har jeg egentlig ganske liten formening om. Jeg kan kanskje håpe på å holde ut ekstra lenge siden jeg er en slags ”late bloomer” i bransjen?!

– Når så du sist ditt eget blod?– Jo det skal jeg fortelle deg! Jeg fikk en ordentlig lei paper cut-skade på kontoret senest i dag, og måtte ile til medisinskapet på Det juridiske fakultet (jobben min)! Ingen skal påstå at doktorgradsarbeid er risikofritt, altså!