Ukas artist

Derfor skal Jardar aldri tilbake til Alta

Bli kjent med Tromsøs musikere gjennom Tromsø-Feedback. Ukas artist er Jardar Johansen.
VARMER OPP: Jardar Johansen er Ukas artist på Feedbacks nettsider. Her varmer han opp til julekonsertene sine... Foto: Selfie 

VARMER OPP: Jardar Johansen er Ukas artist på Feedbacks nettsider. Her varmer han opp til julekonsertene sine... Foto: Selfie 

Navn: Jardar Johansen, 42 ½ + +

Aktuell med julegrantenning i Washington, samt juleturné for sekstende året på rad.

– Kan du beskrive hvilken musikk du spiller?

– I desember er det all slags julemusikk, men ellers er jeg relativt alt-spillende/syngende. Men elsker jo både soul, gospel, musicals, pop, rock, ja det meste.

– Hvem har inspirert deg mest musikalsk og hvorfor?

– Det blir et todelt svar på dette. Simon & Garfunkel var det jeg hørte på da jeg lærte meg å klimpre på gitar. Men så ble det gospel, som igjen er så omfattende at man blir lærd i mange sangformer innenfor den sjangeren. Da får man plutselig synge teater, synge Zappa, og viser av Prøysen!

– Hva er din verste opplevelse på scenen eller turne?

– Vel her kunne jeg nevnt Bjerkvik kirke og juleturné for hele seks (!) - seks personer… Jeg håndhilste på alle sammen under første låt. Vi ble litt sviktet både av dem som skulle henge opp plakater, annonser som ikke kom i aviser, samt det jeg innbiller meg måtte ha vært en totalt svikt i jungeltelegrafen. Men da var det verre i Alta.

Der kom vi til tomt hus, måtte hente nøkler selv til kirka, alle plakater lå på en kommode inne i kirka. 20 oppmøtte sjeler som ikke hadde tro på å applaudere i kirka. Det var en merkelig konsert det! Vi dro aldri til Alta igjen… så langt!

Så hadde jeg et litt svakt øyeblikk i «Blanke messingen» hvor teksten ble borte midt i en scene, og jeg trengte nødhjelp fra en kollega… De sekundene er de lengste i mitt liv!

– Hvilket instrument kunne du ikke klart deg uten?

– Stemmen er jo et instrument… Uten den kunne jeg jo ha gjort noe helt annet i verden. Så den kan jeg jo ikke klare meg uten.

– Hva er det verste stedet du kunne blitt booka til?

– Fristet til å si Bossekop kirke i Alta. Da skulle det i alle fall vært bankgarantier stilt først.

– Hvis du skulle gjort et sjangerbytte – hvilken musikk skulle du laga da?

– Om man kunne begynt når man var 18–19 og startet på nytt så ville jeg sagt pop/Soul. Men på den annen side så er jeg så fornøyd med min gospelbakgrunn og det varierte musikerlivet det medfører, at jeg tror jeg hadde holdt på det.

– Hvilken tromsøartist/band tror du kommer til å bli størst?

– Hmmm, Jarda…..njææææ. Vanskelig å si. Jeg heier på absolutt alle som er genuint flinke folk. Sliter litt med pyntedukker av begge kjønn som kun er gode på CD og på cover. Men jeg blir skikkelig glad når flinke folk lykkes. Som Hekla Stålstrenga, Violet Road, Tonje Undstad med flere. Men jeg tror det blir vanskelig for noen å overgå enten Pussycats, Lene Marlin, eller Røyksopps suksess på musikkfronten. Jeg glemmer sikkert en del nå, men det var de jeg kom på i farta.

– Når så du sist ditt eget blod?

– I forgårs på del to av Tromsøundersøkelsen. De skulle ha blodprøver igjen, men jeg var veldig fornøyd med å donere det blodet til gjengjeld for en “100.000 service med EU-kontroll! (Håper jeg bare kommer igjennom og blir godkjent for et par år til.)