Selv om han er i startgropa av sitt artistliv, har Lanesjord – som bosatte seg i Oslo for en rekke år siden – syslet med musikk en god stund allerede.– Jeg har fiklet med musikk ganske lenge, og har hatt prosjekter som KUUK, mens jeg nå har holdt det gående i et på år med kildaphew. «Shine» er min andre singel, og jeg tenker å gi ut en ny om et par måneder, pluss enda en til høsten. Vi satser på å ha debutalbumet ferdig i januar 2018, sier han.

– Som du nevner, har du tidligere gitt ut musikk som en halvdel av duoen kildaphew. Hvorfor går du nå solo?– Jeg har forbanna mye musikk i meg! Når jeg først setter i gang, går det raskt – spesielt hvis jeg har en frist å forholde meg til. Jeg gikk faktisk i studio med noen solo-låter for fire år siden, og spilte inn en demo sammen med Christian Engfeldt, men ble ikke fornøyd. kildaphew er fortsatt aktive, men Danielle – som er det andre medlemmet – er modell, og reiser derfor mye utenlands. Vi får ikke tid til å gjøre så mye sammen, men vi har mye materiale på lur.

– Du tar i bruk en rekke sjangre under den romslige urban-paraplyen. Hvordan vil du selv beskrive musikken din?– Jeg vil beskrive den som organisk. Jeg er veldig glad i analogt og vintage utstyr – som regel fra 70-tallet. Jeg bruker mye gammelt stæsj, og billige instrumenter, som ikke nødvendigvis er «hi fi». Min kommende musikk er fargerik, og litt kollasj-aktig, med mange forskjellige sjangre. Den røde tråden er at jeg en bestemt måte å skrive melodier, og bruker en bestemt type akkorder. Jeg satser på god, men enkel låtskriving – med fet produksjon!

– Din bruk av mye organiske instrumentering gjør at du skiller deg ut fra en del annen urban musikk. Er dette et bevisst valg?– Ja, det er bevisst. Det er så mange som kniver om å komme med den nye hiten, og som ender opp med å kopiere hva som skjedde i USA for to år siden. Jeg vil lage noe tidløst, som jeg kan være stolt av om ti års tid – selv om jeg selvfølgelig også stjeler litt fra musikk som er populær akkurat nå.

– Leter du etter en gyllen middelvei mellom hip hop, soul og rock?– Ja, jeg liker ideen om at sjangrene kommer til å vannes mer og mer ut. Selv om det er vanskelig, kan hende man finner på noe nytt. Jeg liker å introdusere en ny sjanger for et publikum; at de som digger hip hop også kan digge for eksempel psykedelisk rock, visesang, bossanova, eller noe slik.

– På din nye singel «Shine» har du spilt alle instrumenter, og produsert selv. Er du en kontrollfrik?– Ja! Men jeg har fått litt hjelp fra Christian Engfeldt, som også spiller bass i livebandet mitt. Jeg er opptatt av å lære fra flinke folk, men tar ikke imot tips fra alle.

– På «Shine» tar du riktig nok i bruk tjenestene til soulsangeren Fieh, og du nevner selv medprodusent Christian Engfeldt. Hvilken betydning har miljøet i Oslo for musikken din?

– Tidlig i tyveårene begynte jeg å jobbe som bartender på Revolver, og fikk musikk stappet ned i halsen, hehe. Jeg har blitt kjent med en del folk, som endte i at vi startet vår egen label, kalt Bangles & Brass. Det er veldig mye folk som brenner for musikk i Oslo, samtidig som det er en sunn konkurranse. Trenger du noen som spiller for eksempel trombone, er det lett å få folk til å komme i studio. Det er kult å være i et miljø der det konstant arrangeres konserter.

Andreas Doif er fortsatt en del av duoen kildaphew, og har i tillegg et klubbprosjekt på trappene.

– En oppvekst i Rossfjord må være en stor kontrast til dagens artistmiljø i hovedstaden. Det er – på mange måter – en lang vei fra Lenvik til Grünerløkka. Har dine erfaringer fra tiden i Rossfjord, og senere Tromsø, noen innvirkning på musikken du lager i dag?

– Ja, selvfølgelig! Jeg tror at slikt påvirker mer enn man tror. I Rossfjord er det flott natur, og jeg har gått mye i skogen, fisket og sånne ting. Hadde jeg vokst opp i byen, tror jeg musikken min ville ha blitt hardere og mer industriell. Jeg har med meg en tilbakelenthet – hvis det er et ekte ord – eventuelt laidback holdning fra oppveksten, som jeg tror bidrar til musikkens organiske sound.

– Ragna Solbergnes fra KUUK kommer også fra dette ikke spesielt sagnomsuste tettstedet. Er det sprengstoff i vannet, i den fjorden der?– Hun er søskenbarnet mitt, og vi bor også sammen, haha! Hun har faktisk fulgt etter meg – først til Tromsø, så til Oslo. Vi hadde vel begge to lyst til å oppleve nye ting, og sjekke ut mye miljøer, tror jeg.

– Hva er planene dine fremover? Snakker vi verdensherredømme, eller anser du musikken som mer av en hobby?– Jeg har kjempelyst til å reise rundt i hele verden, med musikken. Jeg trenger ikke bli rik på Andreas Doif, men har lyst til å ta musikken ut. Jeg har en visjon om å leve av å være låtskriver og produsent, ved siden av. I tillegg har jeg kildaphew, og andre soloprosjekter som kommer etter hvert.

– Andre soloprosjekter, sier du?– Det er ikke all musikken jeg lager som passer inn i Andreas Doif. Jeg har blant annet et klubbprosjekt som jeg skal fyre opp etter hvert.

– Til slutt: Kan du nevne tre artister, band eller album som har vært spesielt viktige for deg?– «Blood Sugar Sex Magic» av Red Hot Chili Peppers. Den hørte jeg mye på, i perioden da jeg begynte å spille gitar. Jeg må nevne en av mine store favoritter Nick Drake, fordi låtskrivingen hans er helt magisk. Kendrick Lamar, likeså. Jeg har hørt i hjel «To Pimp a Butterfly»! jeg synes det virkelig var på tide med en såpass feit jazzskive – med beats i tillegg. Den plata er en genistrek, men jeg synes oppfølgeren er nesten like bra. Jeg hører ikke så mye på tekst, egentlig, men denne er bare helt fantastisk – rent musikalsk sett. Det er gøy og inspirerende med folk som tester grensene!