– Du blir sendt til ei øde øy, og får bare med deg ei skive. Hva pakker du i kofferten?– «White Album» / «The Beatles» (1968) med The Beatles.
– Da er du i godt selskap! Ingen skiver som er valgt flere ganger i denne spalten en nettopp denne. Hva var ditt tungtveiende hovedargument for å gå for nettopp denne?–Nei, det har jo litt med mengde å gjøre, at det er ei variert og dobbel plate med 30 låter. Også vokste jeg jo opp med The Beatles. Nå er det ikke alt som er like bra her, da, men det er uansett ei plate jeg aldri blir ferdig med.
– Noe er jo bare rør her, det må være lov å si– Absolutt, noe er direkte trasig, men det er så mye bra at det veier opp. Jeg har alltid vært mer Lennon-fan, og også mer George-fan, enn jeg er av McCartney, og her er det masse gull hele veien. Det kunne for så vidt blitt både «Revolver» og «Rubber Soul», selv om mange trekker fram «Sgt. Pepper»-skiva. Jeg er også veldig glad i «Let it Be» og …
– OK! Point taken! Selv om «Let it Be» er ganske uvanlig, siden det er den eneste uten George Martin bak rattet. Du er 62, som betyr at du var 11-12 år da den kom. Kjøpte du den i sin samtid?– Ja da, og jeg husker veldig godt da jeg fikk den i hus. Det var svære greier, altså. Det var så jævla mye rart på den, og den låt så tøft og annerledes og var så knalle god.
– Da jeg fikk kjøpt den var det likevel stor forundring, for det sto jo ingenting på coveret, men fulgte med et sånn kjempedigert ark man bretta ut, der tekstene og bilder var trykket. Det var jo vinyl, og jeg husker de luktene. Det luktet jo spesielt av skivene da.
– Elsker lukten av nye skiver!– Ja, det er noe for seg selv. Jeg hadde en bror som var fem år eldre en meg, han er dessverre død nå, og han foret meg stadig med ny musikk. «Return to Sender»-singelen med Elvis var den første, men også «Gloria» av Van Morrisons Them og «Paperback Writer» og masse annet snadder. Også spilte vi dem høyt gjennom et åpent vindu i Barduvegen, så alle kunne få høre.
Les anmeldelsen av Verlos Vintages nyeste plate
– Dæven! Det er stas å ha en eldre bror som tar ansvar for slikt. Vet jeg alt om. Har du tatt godt vare på disse klenodiene?– Ja visst! Jeg har dem fortsatt, men, klart, de ble jo lagt oppå hverandre i kampens hete, og når man spiller dem i dag, er det helt klart litt ekstra stekt bacon-lyd, men det er bare sjarmerende.
– Sukk. Så fint! Jeg forbinder i grunnen deg med amerikansk musikk. Way back, da du spilte i bandet Greenhouse på Kjellern, spilte dere låter av Steve Forbert, Green On Red og sånne erkeamerikanske rockere. Likevel går du for erkebritisk merseyrock.– Det stemmer! Det var de du nevner, og Steve Earle, John Hiatt, James McMurtry og Steely Dan m.fl. Men det startet jo med The Beatles, og de er en slags barndomsforelskelse som hele tiden har kommet tilbake.
– Du er en massiv musikkonsument. Hvis du må velge bare én konsert, hva er det aller beste du har sett live?– Det kunne vært så mye, men jeg velger Ryan Adams på Sentrum Scene i 2015.
– Overraskende og artig valg, for jeg trodde du skulle ta noe mye eldre. I 2015 ga han jo ut en ren Taylor Swift-platehyllest. Han spilte vel ikke bare fra denne?– Nei, han gjorde ikke så mye fra den live, men spilte cirka 20 låter fra hele karrieren, og det er jo særlig balladene hans jeg er svak for, og her trillet han dem ut på løpende band. «Ashes and Fire», «Dirty Rain» og «Oh My Sweet Carolina» osv. Det var helt fantastisk, og er nesten umulig å beskrive. Mulig det skyldes at jeg var inne i en ekstra følsom periode av livet mitt da, men jeg får uansett gåsehud bare av å snakke om det nå, kjenner jeg.
– Klart du får! Høres jo helt fantastisk ut. Hvis du selv kunne bestemt at du hadde skrevet noen andres låt, da?– «Happiness Is a Warm Gun» av The Beatles.
– Tilbake til «White Album», altså! Den er jo nesten litt vond å høre på, i og med at låtskriveren faktisk ble skutt og drept.– Ja, ser den. Men har alltid synes den er veldig bra. Én ting er jo vokalen, ikke minst der Lennon vrenger den helt på slutten, men vi må heller ikke å glemme gitarsoloen, som nesten er som en tekst i seg selv. Husker for øvrig at jeg måtte spørre en onkel hva teksten betød, for det var så mye rart der. Men så lærte jeg at sangtekster ikke alltid trenger å bety noe viktig, og dette har jeg selv tatt med meg som en frihet inn i enkelte av mine egne låter.
– Når både Lennon og onkel sier det, skal man høre på. Du får med deg en gjenstand ekstra ut dit. Hva vil du ha?– Tenkte først på bikkja, men hvis det skal bli en gjenstand, må det bli ei fiskestang, hvis jeg kan få med meg ei snelle også, og en boks med sluker.
– Jeg skal snakke med Våpenandresen. De sponser sikkert en komplett bag med nødvendig utstyr. God tur, god lytt og skitt fiske!
