Wagner er mest kjent som frontfigur i Lambchop de tre siste tiårene. En blanding av soul, country, jazz og easy listening har gjort dem både elsket og misforstått. Bandets siste plate «FLOTUS» har blitt både utskjelt og genierklært, og nå setter altså Lambchops sanger, låtskriver og frontfigur seg på flyet nordover for første gang.

Klokka er rundt 10 på formiddagen i Kurt Wagners hjemby Nashville, idet kultartisten svarer på anropet fra Feedback. 59-åringen er i svært bra humør, og uttrykker stor spenning før besøket til Prelaten førstkommende tirsdag.

– Det er første gang jeg reiser så langt nord, så jeg er ikke sikker på hva jeg skal forvente. Men jeg har snoket litt på nettet, og det ser utrolig vakkert ut der oppe. Jeg tror det blir spesielt å spille der, sier Wagner – og bryter ut i kort, kraftig latter.

– Jeg var faktisk ikke klar over at du spiller solokonserter. Kommer du alene, eller stiller du alene på scenen?– Jeg har spilt solokonserter, av og på, en god stund. Det blir bare meg på scenen, men jeg spiller Lambchop-låter.

– Lambchop har skiftet en del medlemmer opp gjennom tida, men dere var vel oppe i et tosifret antall musikere på scenen en periode. Hvordan klarer du å gjenskape musikken alene?– Jeg bryr meg egentlig ikke om å gjenskape musikken fra platene våre – det er mer som en videreføring av låtene. Konsertene handler om å presentere noe jeg har laget, men på en annerledes måte. Det er en annen måte å gjøre det på, og det virker som om folk har satt pris på det så langt.

– På Lambchops siste plate «FLOTUS» tar dere en del moderne teknologi I bruk. Gjør du det samme under solokonsertene?– Ja, jeg prøver å inkorporere teknologi i showene mine nå for tida.

– Blir det full pakke, med autotune på vokalen også?– [Wagner drar i gang en av mange latterkuler] Ja, det blir autotune!

– Jeg vil driste meg til å kalle Lambschops musikk unik. Du virker ikke til å bry deg om sjanger og slikt, men har du noen musikalsk filosofi?– Hmm … egentlig ikke. Jeg liker å strekke meg mot nye ideer, og prøver å holde musikken interessant for min egen del. Jeg tenker ofte «Hvor kan jeg ta dette?». Det handler om å sette seg ned med mål om å lage noe man ikke har gjort tidligere. Å utforske nye ideer gjør det gøy å holde på med musikk.

– Er du like søkende som lytter, som i låtskrivinga?

– Ja, faktisk. Å finne nye, spennende ting er noe jeg gjør også som lytter.

Lambchop, her avbildet med 2012-besetning.

– Hvilket forhold har du til Nashville, rent musikalsk?– Musikalsk sett, er det her vi lager platene våre – noe vi alltid har gjort. Det skjer veldig mye her i byen, men jeg har blitt så gammel at jeg ikke går ut på byen lenger.

– Du har holdt det gående som artist i 30 år. Hva er det beste og det verste med musikkverdenen i dag – sammenlignet med da du dannet Lambchop for mange år siden?– Det beste er at det finnes så mye mer musikk å lytte til nå. Det er flere mennesker som lager musikk nå, og mange av dem er veldig talentfulle. Det er spennende – nesten skremmende, haha! Det verste er reisinga, som virker mye vanskeligere nå. Alt er så komplisert med reising. Jeg elsker å spille, men reising er helt klart hva jeg liker dårligst med å være musiker.

– Det var en platebutikk i Norge som solgte masse Lambchop-plater …

[Her vrir samtalen over i en platesjappe Wagner tror lå i Nord-Norge, som Wagner husker at inviterte han til å spille i butikken rundt år 2000. Undertegnede forklarer at jeg da jobbet i en platebutikk som het Feedback, men at den eneste amerikaneren jeg kan huske holdt konsert i sjappa var Will Oldham – som tilfeldigvis ferierte her sammen med kona.]

– Kanskje den butikken ikke lå i Tromsø. Jeg skulle ønske jeg husket hvor det var, sier Wagner.

– Har du planer om et nytt album – med Lambchop eller under eget navn?– Jeg gjorde nettopp ferdig et nytt Lambchop-album, som jeg er veldig fornøyd med! Jeg er veldig klar for å få den utgitt.

– Kult! Hvordan vil du beskrive plata?– Hmm …

– «FLOTUS» ble av flere kritikere omtalt som «leftfield» …– Ja, jeg er fortsatt litt på vei mot venstre, haha! Hva skal jeg si? Det er som en hiphop-plate fremført av en pianotrio, men den har også noen låter med litt av det gamle Lambchop-soundet. Jeg kommer neppe til å spille noen nye låter i Tromsø, men jeg gleder meg til å komme oppover.