Musikkintervjuet: Vidar Hanssen

– Bølgen av Tromsø-techno skjedde mot alle odds

I flere tiår har Vidar Hanssen vært den røde tråden i Tromsøs elektronika-miljø. Nå kommer utgivelse nummer 200 på Beatservice Records; plateselskapet han startet for å dokumentere byens musikkmiljø.
Vidar Hanssen viser fram utgivelse nummer 200. Neste år runder hans plateselskap Beatservice Records 25 år i den elektroniske musikkens tjeneste.  
        
            (Foto: Ronald Johansen / iTromsø)

Vidar Hanssen viser fram utgivelse nummer 200. Neste år runder hans plateselskap Beatservice Records 25 år i den elektroniske musikkens tjeneste.   Foto: Ronald Johansen / iTromsø

Omslagskunsten på utgivelse nummer 200 – samleplata «ArchiPOP #2» – er et manipulert fotografi av gamle Fokus kino. Seks av de ti artistene på albumet har da også Tromsø-tilknytning. Slik har det allikevel ikke alltid vært.

– Beatservice begynte som et selskap for Tromsø-techno, men i flere år var faktisk Gaute Barlindhaug den eneste tromsøværingen i artiststallen min, sier Vidar Hanssen. 

– Når kom ideen om å starte eget plateselskap?
– Beatservice var opprinnelig et program jeg hadde på studentradioen, og etter ti år med dét programmet ville jeg sette sammen en jubileumsplate med mye av de spennende musikken i Tromsø på det tidspunktet. «TOS»-CD, som jeg kalte den, var egentlig ment som en one-off i 1994 – men så fant jeg ut at det var morsommere å gi ut musikk enn å spille den på radioen. Det var på denne tida ting begynte å skje med Tromsø-artister som Bel Canto, Biosphere og Per Martinsen.

– Hva var motivasjonen bak Beatservice i starten?
– Jeg hadde lyst til å dokumentere musikken som eksisterte i Tromsø-miljøet, og «TOS»-CD inneholdt halvparten etablerte artister og halvparten nye fjes. Veldig mange av elektronika-utgivelsene på denne tida kom ut i små vinylopplag på utenlandske selskaper. Disse kunne være vanskelige å få tak i her i Norge.
– Dokumentasjonsbiten har jeg videreført i senere samleplater, som «Arctic Circles» og «Prima Norsk»-serien. Misjonen og motivasjonen har hele veien vært å spre norsk elektronisk musikk ut i verden. Jeg brukte eksportnettverket til Voices of Wonder i Danmark, før Beatservice ble flyttet over til Voices i Norge rundt ’95?

– 1995 på Voices, ja. Da var det vel dine greier og massevis av black metal som utgjorde eksportkatalogen?
– Hehe, ja. Det var litt spesielt før Joakim Haugland begynte å jobbe der, og tok med seg Smalltown Supersound-selskapet sitt. Men utlandet er fortsatt det største markedet mitt, spesielt etter at streaming ble en greie. 

– Hvordan skal du markere 25-årsjubileet neste år?
– Planene er litt flytende, men jeg har veldig lyst til å lage en festival-aktig greie med flere band. Det har jeg ikke kapasitet til å gjøre selv, så det avhenger nok av et samarbeid med noen andre.

– Er ikke det ikke en krevende hobby å drive plateselskap, i og med at du har en «ordentlig jobb» i tillegg?
– Ja, jeg jobber innen IT, så det er krevende, og det blir mye kveldsjobbing med plateselskapet. Jeg har alltid lyst til å gi ut mer musikk enn jeg har tid til, men jeg jobber i en 90-prosentstilling, så jeg har faktisk en halv dag i uka satt av til å være direktør i Beatservice, hehe. Samtidig er denne musikken ganske undergrunns, så det er ikke like mye arbeid som med en vanlig pop-utgivelse.
– Jeg har vært inne på tanken på å satse hundre prosent på plateselskapet, men det vil innebære en langt høyere risiko. Det er nok bedre å ha dette som en hobby, og holde det på undergrunnsnivå.

– Har du noen krav til eller «regler» for musikken som kommer fra Beatservice?
– Norske artister, og primært elektronisk musikk, er hovedpremisset for alt jeg gjør. Samtidig har jeg band som Flunk i stallen, som er delvis akustisk, med en tradisjonell bandbesetning.

– Du har et perspektiv som strekker seg langt tilbake i tid, så hvordan har klimaet for techno og annen elektronika forandret seg, siden du startet opp?
– I begynnelsen var denne musikken for spesielt interesserte, og hele greia skulle gjerne være veldig «hemmelig». Det skulle være ansiktsløst, helst med «white lables», der kun musikken skulle telle. Det forandret seg gjennom store artister som Aphex Twin, Orbital og så videre, som hadde et image. I dag er musikken lettere tilgjengelig, som følge av streaming, og artistene er nesten nødt til å ha en profil på sosiale medier.

RADIOVERT: Vidar Hanssen avbildet på tidlig 90-tall, på en tid det ikke fantes et sted foe elektronisk musikk i Tromsø.  
        
            (Foto: Privat)

RADIOVERT: Vidar Hanssen avbildet på tidlig 90-tall, på en tid det ikke fantes et sted foe elektronisk musikk i Tromsø.   Foto: Privat


– Musikalsk sett, var sjangerinndelingen mye strengere på den tida. Nå blander man oftere elektroniske sjangre, og der du tidligere hadde house og techno har du nå også tech house. Elektronika har også blitt en del av popmusikken, spesielt innenfor R & B og hip hop har samplinger av eldre elektronika blitt vanligere. Nesten all musikk man hører på mainstream radio har litt elektroniske elementer, samtidig som elektronikaartister nå også kan bruke ekte instrumenter.

– Mitt inntrykk som kid på 90-tallet, var at elektronikascenen i Norge var en ganske streng subkultur.
– Ja, i den gamle klubbkulturen var det mye ulovlige og hemmelige rave partyer. Nå er det en kaféklubb-kultur, der alt er åpent og offentlig. Jeg synes den nye kafé-DJ-kulturen er mye kulere enn den gamle, selv om det var gøy å være på utesteder som egentlig ikke var utesteder.

– Da du startet opp var det vel heller ingen plasser man kunne spille elektronisk musikk i Tromsø?
– Det var ingenting. Bølgen av Tromsø-techno på den tida skjedde mot alle odds. Det var ingen livescene for denne musikken, annet enn rockemønstringer på Brygga mot slutten av 80-tallet – og da snakker vi strengt tatt mer om synthpop i Depeche Mode-stil, enn techno. Sånne band fantes det faktisk en del av, så det lå vel en del brukte synther tilgjengelig for house- og technobølgen som kom fra Tromsø etter Biosphere og Mental Overdrive.
– For den andre generasjonen – med Röyksopp-gutta, Bjørn Torske og så videre – var det jo ingen scene her i Tromsø. Det var jo kun partyene man ordet selv. Så den gode klubbkulturen kom først på slutten av 90-tallet gjennom klubben Yaz’n, før Insomnia ble startet opp – og skapte en livescene for denne musikken.

– Det miljøet på Brygga på 80-tallet tror jeg ikke mange på min alder og yngre kjenner til.
– Jeg burde kanskje snakke med Robert Dyrnes, og få laget en samleplate med elektropop fra Tromsø, hehe. Jeg har faktisk en samlekassett liggende med gamle Tromsø-demoer, fra tida i studentradioen. Det er mye gull der!

– Kan du trekke fram et høydepunkt fra et kvart århundre med Beatservice?
– Kommersielt sett, er debutplata til Flunk en milestein som vi fortsatt tjener penger på i dag. For min egen del, har samleplatene vært det morsomste. Samleplatene blir på en måte mitt personlige bidrag, der jeg er involvert i det kunstneriske, mens på de andre utgivelsene bidrar jeg mest med administrasjon. Den første og den siste «Prima Norsk»-plata har nok vært de morsomste å jobbe med. Og jeg får fortsatt demoer som blåser meg av gårde, som er utrolig gøy.

– Er du ikke opptatt av Spellemann-priser, og slikt?
– Jeg sender inn noe til Spellemann hvert år, og var nominert med Information og Sternklang. Jeg skal ha en Spellemannpris, og gir meg ikke, hehe.

Flunk er blant de mest suksessrike artistene på Beatservice Records. I kveld holder de konsert på Prelaten.  
        
            (Foto: Presse )

Flunk er blant de mest suksessrike artistene på Beatservice Records. I kveld holder de konsert på Prelaten.   Foto: Presse


Hanssen skal feire sin ferske utgivelse med en sjelden Flunk-konsert, på Prelaten fredag kveld.

– De spilte faktisk på den aller første Insomniafestivalen i 2001. Etter det har de kun spilt én konsert i Tromsø, i 2009, men dette blir første gang med fullt band.