Et tiårs langt samarbeid har endelig resultert i duoens langspiller-debut «Ti runda rundt sola». Feedback fikk tatt en telefon til den nå Bodø-bosatte rapperen, under hans lunsjpause på «streitingjobben».

– Du og Thomax har samarbeidet en god stund nå – ti år om jeg husker rett. Hvorfor funker dere så godt i lag?– Jeg og Thomax har et veldig naturlig samarbeid, og musikken jobbes fram instinktivt. Vi slutter egentlig å tenke, og bry oss om hva som skjer i resten av verden. Samarbeidet preges av lave skuldre og feeling. For 10 år siden måtte man fortsatt være veldig tøff, det var i alle fall mye «tøffaseri» i rap-scenen. Jeg har aldri hatt de største ambisjonene som soloartist, men vært ganske søkende. At jeg var ærlig om nettopp dét var det ingen som likte, men tidene har forandret seg. Nå for tida skal man liksom ikke prøve så hardt, og uten at jeg skal prate for mye om «ungdomsmusikk», er det nå rom for å si at man bare prøver så godt man kan.

– Du er i midten av trettiårene, men rapper på nyplata om at «du aldri har vært så sint, som etter at du fikk barn». NAV, der du nå har begynt å jobbe, får også passet sitt påskrevet. Hva gjør deg forbanna med Norge i 2018?

– Jeg er ikke nødvendigvis irritert på systemet, men på diskursen. Dette kommer kanskje best fram i låten «Småligheten», ikke «Karma» – som du refererer til. Det handler om rettferdighet, og hvem som sitter med definisjonsmakta. Jeg blir provosert av rike, hvite rike folk som tror at de selv har jobbet fram sin egen velstand. De har ikke bygget skolene, veiene eller noe som helst.

Harstadværingen RSP og Bodø-gutten Thomax skal gjenerobre gammelt territorium gjennom konserter i blant annet Tromsø. Foto: Martin Losvik

– Vi er privilegerte nok til å kunne velge hva vi bryr oss om. Som en enslig fyr kunne jeg ha meldt meg helt ut av samfunnet, men når man får barn blir eksistensen øyeblikkelig mer politisk. Man må være mer av en samfunnsborger, og kan ikke leve kun for seg selv. Når dét er sagt, husker jeg ikke alt som gikk gjennom hodet da jeg skrev disse låtene – bortsett fra at jeg hadde kortere lunte enn nå. Jeg fikk nesen knekt i 2016, og slet med å få puste, samtidig som jeg bar rundt på en nyfødt unge?

– Du fikk ikke puste?– Nei, nesen var knekt på mange steder, og jeg endte opp med operasjon.

– Tekstene på «Ti runder rundt sola» er eksplisitt personlige. Hvordan funker det å fremføre disse låtene live? Føles det litt ekkelt?– Nei, ikke ekkelt, egentlig …

– Går du bare inn i bobla?– Jeg vet ikke helt hvorfor tekstene blir som de blir. Men i ettertid ser jeg at det har skjedd en del interessante ting i livet mitt, som jeg den gang valgte å ikke skrive om. Nå har jeg tatt vekk filteret, og angrer litt på at jeg ikke har bakt inn flere personlige opplevelser i låtene tidligere. Ikke at jeg nødvendigvis har vært spesielt bevisst på å unngå personlige ting, men man forandrer mening om hva som er kult å rappe om når man blir eldre. Det eneste jeg har vært bevisst på, er at tekstene skal være tidløse, og ikke nødvendigvis om dagsaktuelle ting. Jeg har ønsket å lage noe som er … ikke poetisk, men formulert så allmennyttig som mulig. Denne ambisjonen har jeg plukket opp fra gamle visesangere.

– Tekstene dine er ganske harde. Er det noen du identifiserer deg selv med?– Tekstmessig, tenker du?

– Ja. – Jeg liker americana, country, rap og grime – og lyrisk sett ligger jeg vel et sted derimellom. Ellers innrømmer jeg å være litt «satt» inni i mitt eget hode, når det kommer til mønster og mentalitet. Hører jeg en ny revolusjonerende musiker i morgen, som snur verdensbildet mitt på hodet når det kommer til tekst, blir jeg allikevel ikke nødvendigvis inspirert av det. Inspirasjon fra andre er nok viktigere i begynnelsen av karrieren, og for min del bli det litt tungt å skulle revitalisere meg selv, på tross av at det kommer masse velskrevet popmusikk hele tida.

– Du er en artist som har hatt forskjellige jern i ilden tidligere. Har du noen andre prosjekter på gang?– Det kommer mer fra RSP og Thomax, i alle fall. Nå har vi nettopp gitt ut nytt album, så da er det naturlig å ha fokus på dette.

– Til min skuffelse ser det ut som The Turnskins har tatt kvelden, eller?– Jeg har faktisk en hel Turnskins-plate ferdig, men kun i demoversjon. Så Turnskins er ikke lagt på hylla, men alle medlemmene gjør mange andre ting, så det er vanskelig å si noe om når det skjer noe.

– Da bør kanskje du og han ørnesværingen (Joddski) pumpe liv i Hålogalandslaget?– Det står på ønskelista mi, haha! Det skal sies at Jørgen gjorde mye av arbeidet rundt den forrige plata. Fyren er et ekte arbeidsjern, så det faller kanskje på meg å gjøre en større del av jobben neste gang.

Et utsolgt hus i Bodø forrige helg har gitt blod på tann foran konsertene i hjemfylket denne uka, forteller rapperen fra Harstad.– Konsertene er nøye kalkulert opp mot stedene vi står sterkest. Tanken er å komme tilbake større og sterkere, og gjenvinne gammelt territorium i Harstad, Bodø og Tromsø – pluss Rockefeller. Vi gjorde en del festivaljobber i sommer, som danner grunnlaget for produksjonen på disse konsertene i Nord-Norge – med stort band, og stort alt, egentlig.

Å komme tilbake til nettopp Driv, ser Bottolfsen fram til.– Første gang vi spite på Driv er en av våre største suksesshistorier. Vi hadde små forventninger, men Isbjørn-scenen ble utsolgt, og vi endte med å spille for stappfullt hus på storscenen. Vi fikk en veldig god velkomst, og ble ganske overrasket av den gigantiske responsen, avslutter han.