– Føkk! Det er et rått navn, tenkte jeg.
Truls Norbye (29) ler, idet han mimrer tilbake til 2015. Da kom idéen om å starte sitt eget bookingselskap.
– Jeg satt i en historietime på Frisvold, da vi kom innom heksekunst i Norge. Fanden i Troms-navnet kom fra en tekst skrevet av Rune Blix Hagen, om et stort heksetreff natt til første mai på Tromsøya på 1600-tallet, sier Truls Norbye entusiastisk.
Etter mange år som rastløs musiker ville han hente flere av sine «kompisband» rundt om i landet opp til Ishavsbyen.
– Var motivasjonen bak å starte eget bookingselskap at du selv ønsket å se bandene du hentet til byen? – Ja, men også for å vise fram hvor mange fete band vi har i Norge. Da får man også muligheten til å sette opp lokale oppvarmingsband, som skaper en «connection» mellom Tromsø-band og resten av landet. Ondt Blod, LÜT, Heave Blood & Die og flere av mine egne band har vært først på scenen under Fanden i Troms-konserter.
– Band som ellers ikke ville ha kommet hit, er kanskje også glade for å få seg en spillejobb i Tromsø?– Ja, folk er gira på å komme hit for å spille. Band fra andre byer synes ofte det er rart at alle her i byen samarbeider, og er så gode kompiser – uansett om de holder på med hip hop, elektronika, rock eller hardcore. I Oslo, Bergen og de andre byene er det nesten litt fiendskap mellom de forskjellige musikkmiljøene.
Neste helg arrangerer Norbye sin første Fanden i Troms-fest. Hardcore- og metalbandene Nag og Avast flys inn for å toppe plakaten, men i god gjør-det-sjøl-stil spiller Norbye selv i to av bandene under minifestivalen.
– Kobol er det ene, der jeg spiller sammen med folk fra vårt tidligere band Blót. Cult Member, som er et helt nytt band, er det andre. Dette blir Cult Members første konsert, bortsett fra bursdagsfesten til vokalisten vår, Julian (Earley). Og det tok jo helt av, hehe.
Les også: Musikkintervjuet, Kristopher Schau (The Dogs): – Jeg er ei skravlehøne – og blid som ei lerke!
Trommeslageren har lang fartstid i en rekke band, på tross av at han enda ikke har fylt tredve.
– Første konserten jeg spilte var vel på Driv i 2005, med Box of Mothers. Det var faktisk 16-årsdagen min, humrer han.
– Du var vel heller ikke helt fersk innen booking da du startet opp Fanden i Troms?– Jeg, brodern og noen andre booket Dødtidfestivalen, som gikk over to dager på gamle Tvibit. Det var mine første bookinger, i 2009, om jeg husker rett. Nå har jeg reist så mye rundt på spillejobber, og kjenner alle i Norge innfor hardcore-sjangeren – så selve bookingen er enkelt.
I kveld spiller Norbye på en utsolgt Bastard Bar med Die A Legend, som med oppstart i 2011 er Norbyes lengstlevende, pågående bandprosjekt.
– Er Die A Legend tilbake for godt, etter å ha tatt seg noen pauser – om jeg skal si det forsiktig?– Die A Legend har faktisk en ny ferdig mastret EP som vi slipper snart, etter å ha vært på pause av-og-på. Både C.C. (Carl Christian Lein Størmer), Rolf Ole (Rydeng Jenssen) og jeg er opptatte med forskjellig, så vi sier stort sett bare ja til konsertjobber vi har skikkelig lyst til å gjøre.
Norbye frilanser også som trommeslager, gjerne innen langt mindre hardtslående sjangre enn han er vant med.
– Hvordan funker det å være sessionmusiker for artister som hovedsakelig bruker elektroniske beats, kontra å spille punk eller hardcore i sitt eget band?– RSP og Thomax er ganske hardt og tungt, med mest akustiske trommer, så der får jeg spille så hardt jeg vil, hehe. Å spille med min gamle kompis Viljar Boks eller Snö, er ganske annerledes. Det er utfordrende å spille «på klikk», men morsomt også.– Jeg hadde aldri sett for meg å jobbe som frilansmusiker, selv om jeg ville jobbe med musikk. Jeg hadde ikke gode nok karakterer til engang å få lov til å prøvespille på musikklinja, så «Konsen» var aldri aktuelt.
– Hvordan synes du konsertsituasjonen forandret seg i Tromsø fra du startet opp?
– Veldig mye er annerledes fra da jeg startet i utelivet i 2007. Det er mange flere konserter nå, og samtidig lettere å skaffe seg spillejobber. Den gang skjedde det stort sett bare ting på Blårock gjennom deg og Egon (Holstad), Robert (Dyrnes) på Driv, og Morten (Rydland Høyning) som booket litt rundt omkring. Og det skjedde mye mindre på Kaos den gang, enn nå på Bastard.
– Grunnen til at jeg har sluttet å arrangere masse enkeltkonserter med utenbys band gjennom Fanden i Troms, og nå heller satser på et par minifestivaler i året, er at så mange andre folk nå booker konserter i Tromsø. Nå har vi North Country Fair, Kaos Live, Cat Collective, og flere.
– Hvordan ville det vært å starte opp som 16-årig musiker i dag, kontra 2005?– Det er nok enklere nå som alle er samlet under samme tak, på nye Tvibit. Man får hjelp til å søke om penger, og man treffer alle de lokale artistene man ser opp til nesten daglig. Selv har jeg nå fått 30.000 kroner fra Tvibitstigen til Fanden i Troms, så vi måtte nok jobbe litt hardere da jeg var seksten. Box of Mothers kunne nok ha turnért mye mer nedover i Europa, om vi hadde hatt et annet apparat i ryggen. Samtidig kan man argumentere for at vi i bandet var noen «slacke» idioter som ikke tok ordentlig tak i mulighetene, hehe.