– Du blir plassert på en øde øy og får anledning til å høre på kun én eneste plate, hvilken?– «Is This It» (2001) av The Strokes, rett og slett fordi det er favorittplata mi.
– Der har du nok mange med deg. Det er litt sykt å tenke på at det er 17 år siden den kom. Da var jo du bare en liten guttepjokk. Husker du det?– Hehe. Nei. Ikke i det hele tatt! Jeg hørte den tidligst i 2008 eller 2009, men det var da jeg så dem live på Roskilde i 2011 at det virkelig tok av og jeg ble skikkelig fan. Jeg har hørt så sykt mye på The Strokes, og på den plata i særdeleshet, at jeg stadig har vært nødt til å kjøpe nye vinyleksemplarer av den, fordi jeg stadig har slitt dem ut.
– Du verden.– Ja, men det er et av de beste album jeg noensinne har hørt, og det er i hvert fall et av de beste i dette årtusenet. Hvert år sender Spotify ut ei sånn liste med de mest spilte låtene fra det året som har gått, og på denne lista ligger det alltid en av to The Strokes-låter fra «Is This It», nemlig singlene «Someday» eller «Hard To Explain».
– OK, jeg er overbevist. Du er fan. De fikk jo slengt mange merkelapper etter seg, hvilke andre band og artister de låt som. Har de gitt deg noen tips til eldre saker å sjekke ut?– Neeeei, egentlig ikke. Husker at The Velvet Underground og Lou Reed var navn som ofte dukket opp da jeg leste om dem, men jeg synes egentlig ikke det ligner noe særlig. De gjør jo nesten heller aldri intervjuer, og oppgir sjelden kilder til hva de er inspirert av.
– Men har du fulgt dem videre, altså kjøpt opp resten av katalogen deres?– Jaja. Har kjøpt alt, minus den siste EP-en på vinyl.
– Ditt eget band, Modern Times, er jo tidvis fryktelig likt The Strokes. Er det bevisst, og er de andre like fan som deg?– Selvfølgelig er vi åpenbart inspirert av The Strokes! Jon og Magnus er også veldig Strokes-fan, og Magnus var også sammen med meg på den Roskilde-konserten. Men John tror jeg faktisk er enda mer fan, og kan 98 prosent av alle låtene, bare du sier tittelen på dem.
– Her leker man ikke The Strokes-fan! Får vi se dem i Bukta, da?– Nei, det tror jeg er altfor dyrt. De spiller lite, og er bare på noen svippturer innom Europa og Sør-Amerika, der det kan gå flere år mellom hver gang, samtidig som flere av medlemmene driver på med sine egne prosjekter. Men de har vel penger til ikke å stresse. Tror de har råd til majones, ja.
– Og majones, det må man ha! Hva er det aller beste du noen gang har sett live? The Strokes?– Haha! Ja, den nevnte Strokes-konserten har formet meg, kan du nok si. Har vært på Roskilde fire ganger, så det blir nok uansett noe derfra. Så The National der også, og det var helt fantastisk.
– Du holder deg til band fra New York?*– Hehe. Ja, det kan jo virke sånn her. Men jeg så Parquet Courts på Blå i 2015, og det var også veldig kult.
– Men de er jo også fra…– Ja, de er også fra New York! Hahaha!
– Det kan virke som du tror at den øde øya vi snakker om er Manhattan. Nu vel, hvis du selv kunne bestemt at du hadde skrevet noen andres låt, hva hadde det blitt? En Strokes-låt?– Nei! Jeg tar «Seven Nation Army» av The White Stripes.
–Forståelig! Den er vel den aller siste låten der gitarriffet er like kjent som selve låten.– Ja, og det er jo også en kul låt, som stadig blir spilt så mye at det ville gitt bra med TONO-inntekter. Og hvis var enehersker, ville jeg brukt alle pengene på å gå til sak mot alle idioter som misbruker låten i alle slags sammenhenger, gjerne bare riffet, med sang til, helt ut av kontekst. Jeg er så fuckings lei av det der! Slutt med det!
– Du får med deg én ting til på øya. Hva velger du?– Jeg må ha med Allegro!
– Hæ?– Pizzasjappa i Tromsdalen, selvfølgelig!
– Ah, en klassiker. Med vedfyrt steinovn og greier. Men du er alene på øya, så du må lage pizzaen selv.– Jeg vokste opp fire hus unna Allegro, og jeg kan menyen utenat, så det der går helt fint, særlig med The Strokes på stereoen.
