Musikkintervjuet: Iran Mayen

– Ingen skam i å spille på Nord-Norge-patriotismen

Natt til 14. mai 1969 brøt bybrannen i Tromsø ut. Nøyaktig 50 år senere markeres tragedien med et spesialkomponert verk av Tromsø-bandet Iran Mayen.
Iran Mayen stiller med sin seksmannsbesetning under konserten tirsdag. Fra venstre: Lars Dalheim, Lars-Erik Kroken Mikkelsen, Rolf Ole Rydeng Jenssen, Andreas Høyer, Anders T. Gjerdrum og Johan Grønvik.  
        
            (Foto: Privat)

Iran Mayen stiller med sin seksmannsbesetning under konserten tirsdag. Fra venstre: Lars Dalheim, Lars-Erik Kroken Mikkelsen, Rolf Ole Rydeng Jenssen, Andreas Høyer, Anders T. Gjerdrum og Johan Grønvik.   Foto: Privat

«Tromsø brenner» er tittelen på tirsdagens utsolgte konsertforestilling om tragedien i 1969. Under Tromsø-bandets to tidligere opptredener har tematikken bestått av kystkultur, fangstliv og natur. Nå har Tromsø-bandet laget et tilbakeblikk på ulykken som forandret utseendet til deler av Tromsø sentrum, gjennom videoopptak og fotografier.

All musikken er nykomponert til urfremføringen tirsdag, forteller bandmedlemmene Andreas Høyer og Johan Grønvik. 

Andreas: – Idéen kom først rundt juletider, da jeg ble gjort oppmerksom på det kommende 50-årsjubileet. Jeg så noe spektakulært og heftig bildemateriale fra bybrannen, som slo meg som perfekt til å lage en stumfilm av. Vi har laget stumfilm til de tidligere konsertene våre, og kjenner metodikken.

Johan: – Da idéen kom, var det en «nobrainer». Dette skulle vi gjennomføre, og vi fikk straks booket lokalet på jubileumsdatoen. Vi har fått låne mye video- og fotografier fra brannmuseet, perspektivet museum og Erling Karlsens filmminner fra gamle Tromsø. 

– Hvorfor har dere et ønske om å markere 50-årsjubileet til bybrannen i Tromsø?

Johan: – Vi har ikke laget noen dokumentarfilm, er det kanskje viktig å påpeke. Men estetikken og nostalgien passer veldig godt til musikken vi lager. Mye av filmmaterialet vi har brukt til tidligere konserter har vært fra finnmarkskysten, men dette blir en slags hyllest til Tromsø.

Andreas: – Det er en blanding av lokalpatriotisme og nysgjerrighet på selve historien som ligger i bunn. I vår generasjon er det få som har noen særlig kjennskap til bybrannen. Da vi prøvde å lese oss opp på temaet var det påfallende hvor lite basisinformasjon som er allment tilgjengelig om bybrannen. Det finnes ikke engang en wikipedia-artikkel om temaet, selv om alle gamle byoriginaler refererer til denne hendelsen som den mest dramatiske i deres liv i Tromsø.

Johan Grønvik og Andreas Høyer i Iran Mayen har brukt mye tid på å sette sammen musikk, bilder og video til konserten «Tromsø brenner».  
        
            (Foto: Helge Skog)

Johan Grønvik og Andreas Høyer i Iran Mayen har brukt mye tid på å sette sammen musikk, bilder og video til konserten «Tromsø brenner».   Foto: Helge Skog

Johan: – Brannen forandret tross alt bybildet ganske kraftig.

Andreas: – Ja, Torgsenteret hadde jo ikke eksistert uten bybrannen, så det er jo en dobbel tragedie, haha! Nei da. Men filmen viser også en utrolig drøy mentalitet av brannfolkene, i deres arbeid for å redde byen. Livsfaren de utsatte seg selv for ville aldri ha vært tillatt i dag, på grunn av sikkerhetskrav.

Johan: – Ja, det var flaks at ingen av folkene som jobbet med brannslukking mistet livet, om man ser på bildene. De sto nesten oppi flammene under slukningsarbeidet. 

Bandet vet at mennesker som deltok i slukningsarbeidet for 50 år siden vil sitte i salen under konserten. Tromsø kommune planlegger i tillegg å stille opp en eller flere brannbiler ved Verdensteatret, etter formiddagens markering i sentrum. 

– Har dere satt musikk til bildene, eller motsatt?

Johan: – Vi begynner som regel med et musikalsk tema, for at musikken skal kunne stå seg godt på egen hånd – uten film eller bilder. Så tilpasser vi filmen til musikken i neste del av prosessen. Men det blir mye prøving og feiling, selvfølgelig.

Andreas: – Vi bestemte oss for å ikke skrive noe typisk filmmusikk-verk. Vi har lagd låter, for så å tilpasse låtene til en enhet. Vi har utgangspunkt i et utvidet pop-begrep fra våre tidligere band, og ville bruke litt sånn konvensjonelle vers-refreng-struktur i bunn, og ikke bare ha langstrakt «droning» gjennom 75 minutter.

– Hvis idéen kom rundt juletider, og all musikken er nykomponert, må dere ha jobbet veldig raskt med å sette sammen «Tromsø brenner»?   

Andreas: – Ja, det har vært en del drøye deadlines å forholde seg til.

Johan: – Vi er ikke så gode til å planlegge. Vi skulle egentlig gi ut vårt første album i år, men det måtte vi utsette på grunn av arbeidet med denne konserten. Plata er ferdig innspilt fra «Finnmark-prosjektet» vi har holdt på med, så vi planlegger å få ut dén skiva til høsten. «Tromsø brenner»-musikken, eller deler av den, kan muligens ende opp som vår plate nummer to. I utgangspunktet skal denne musikken bare spilles live én gang, men vi står jo veldig inne for kvaliteten på disse greiene her, så det vil være dumt om folk bare får denne ene muligheten til å høre musikken.

– Skal konserten dokumenteres på noe vis?

Johan: – Ja, jeg ser en verdi i å teipe konserten. Om ikke annet for vår egen del.

Andreas: – Samtidig skal man være jævlig interessert i temaet for å sette sen ned å se 75 minutter med dette på YouTube. Det er noe med å kunne sette seg ned i en gammel kinosal og se livemusikk til bilder som passer oss ypperlig.

– For oss som sliter med å finne mening i det diffuse begrepet «post-rock»; hvordan vil dere beskrive instrumentalmusikken til Iran Mayen?

Johan: – En av bandmedlemmene kaller det kystinspirert post-rock, så da blir det vel kyst-post? Nei da. Det er kanskje lettest å beskrive musikken vår gjennom inspirasjonskildene, der band som Mogwai og Godspeed You Black Emperor er fellesnevnere.

Andreas: – Vi har en intern spøk innad i bandet om at musikken låter som om noen prøver å herme etter Mogwai, men ikke får det helt til. På vårt mest kommersielle kan det låte litt som Coldplay, bare at vi slipper unna Chris Martin – som er en bonus, hehe.

– Iran Mayens forrige konsert var i en ølkjeller i det gamle Mack-bryggeriet. Hvorfor har dere valgt Verdensteatret denne gang?

Johan: – I og med at det er høy «gamle Tromsø»-faktor over dette, føltes det som en selvfølge å booke seg inn på Verdensteatret. Det er en kjempefin kinosal som passer film pluss konsert-konseptet ypperlig.

Andreas: – I tillegg vil det være en stor fordel for publikum å kunne sitte under konserten.

– Hva blir neste prosjekt? Hvordan skal dere toppe bybrann-konserten?

Johan: – I går snakket vi om å markere at det er 30 år siden paven var i byen, men det rekker vi ikke, haha (Johannes Paul II besøkte Tromsø 3. juni 1989, journ.anm.). Det dukker nok opp noe som inspirerer til å lage noe ny musikk.

Andreas: – Vi brukte nesten et år på å sette sammen albumet som nå er ferdig, så vi må først og fremst få ut den skiva.

Johan: – Vi har snakket om å reise på en turné der vi spiller på små steder i Finnmark, med den plata.

Andreas: – Vi har veldig tro på dette konseptet vårt med musikk og bilder. «There’s Always Next Season»-konseptet til Carl Christian (Lein Størmer, journ.anm.) er et kanoneksempel på hvor bra livemusikk satt til bilder kan fungere, og at det vekker interesse også i utlandet. Jeg tror at folk liker vår nostalgiske, nordnorske kystromantikk. – Jeg kjenner at separatisten i meg vekkes når jeg ser gamle bilder fra Nord-Norge.

Johan: – Jeg ser heller ikke noe skamfullt i at vi spiller litt på Nord-Norge-patriotismen. Det er bare fint.