– Hvordan startet dette samarbeidet?

– Jeg var på jakt etter gode tekster og hadde lyst på noe jeg kunne sette melodi og synge til. Da begynte jeg å tenke på hvem det er jeg beundrer og synes gjør det veldig bra. Da kom jeg på Lisa, som bare er så utrolig driftig. Heldigvis beit hun på denne ideen med en eneste gang, sier Alapnes, som opprinnelig er utøvende felemusiker.

Første gang for andre

HER BLE DE KJENT: Det var i forbindelse med prosjektet Bithes Brew at de to musikerne fikk kontakt.

Begge er godt etablerte på hver sin kant, og ble først kjent gjennom Bitches Brew – et samarbeidskonsept mellom flere ulike kvinnelige musikere i Tromsø.

– Dette er likevel første gang jeg skriver tekster for noen andre. Jeg har tenkt på det, men jeg har aldri gjort noe for å iverksette disse tankene. For meg er det veldig nytt og deilig å skrive tekster for noen andre som skal gjøre det levende.

Så gjaldt det å finne en måte å gjennomføre dette på, slik at tekstene ble personlige for Alapnes, selv om de er skrevet av noen andre.

– Da måtte vi legge en strategi. Jeg ble enig, først med meg selv og deretter Julie, om at det var viktig å gjøre låtene til hennes. Da vi møttes og begynte å ha «sessions» satt vi bare og pratet for å finne ut hva vi begge er opptatt av.

– Egentlig har vel Lisa sittet og intervjuet meg, for å finne ut hva jeg bryr meg om og hva som opptar meg.

Prat med vin, uten vin

– Hva har du spurt Julie om?

– Mange ting. Jeg ante ikke hva jeg skulle skrive om før vi satt oss ned med hverandre. Vi var sikkert innom mange ulike type temaer for å finne ut hva som var naturlig å skrive om, siden jeg ville at teksten skulle oppstå i skjæringspunktet mellom oss to, sier Skoglund.

– Det har vært som en prat med vin, bare uten vin faktisk. Lisa sitter ikke med opptakeren, legger Alapnes til.

– Jeg fikk en del lydspor fra albumet som Julie jobber med nå og det hjalp veldig å høre på hennes musikk. Siden jeg er låtskriver var det viktig for meg at det kunne synges bra. Det var viktig at det hadde rytme og at det var en sangtekst, ikke bare ord.

– Vil man høre at det er Lisa Skoglund i din musikk?

– Ja, det vil man. Da jeg fikk lese tekstene ble jeg veldig rørt, sier Alapnes.

– Grunnen til at det ikke er skummelt å synge egne tekster er at det går gjennom et filter før det kommer ut. Så det er ikke bare en dagboksidé eller «stream of consciousness». Det er jo gjennomgått og satt på spissen. Slik er det også her, sier Skoglund.

Nærmere melodien

Alapnes sitt soloprosjekt går under navnet «Julietnorth», det er her disse nye låtene også kommer til å høre hjemme.

– Tidligere har jeg skrevet melodier på Lars Berg sine tekster og ektemannen Halvard Rundberg har også skrevet tekster til meg. Nå hadde jeg lyst på noe som var enda mer personlig, sier Alapnes.

– Hvorfor synes du selv det er vanskelig å skrive?

– For å være ærlig så skriver jeg ikke tekster. Jeg har prøvd, men det blir ikke helt bra. Siden jeg er instrumentalist så ligger melodi mye nærmere meg. På en måte så formidler jeg ganske mye i en melodi, men tekstforfatteriet har jeg lyst til å overlate til andre.

– Du er jo ikke alene om det.

– Ikke sant, i mitt eget band er jeg også opptatt av å tiltrekke meg folk som er gode til å skape melodier og arrangerer. Det er mye det der at alle kunstnere sitter på ei hytte og skriver et helt album fra a til å. Og iblant kan det være greit å dyrke det man er god på, sier Skoglund.

Lang vei hit

Alapnes har mange baller i luften for tiden. I tillegg til Robaat, som hun fortsatt er en del av sammen med Kine Kjær, gjør hun en god del rene spillejobber for ulike prosjekter og konstellasjoner.

– Kommer Julietnorth til å ta mer og mer av tiden din nå?

– Jeg liker å stå på flere bein og ha de ulike perspektivene. Det er jeg ufattelig privilegert som kan gjøre og jeg digger alt jeg gjør. Julietnorth, Robaat og også de mer folkemusikkinspirerte prosjektene. Likevel må jeg innrømme at jeg jobber aktivt for at Julietnorth skal nå nye høyder.

– Så dette har også å gjøre med at du ville synge mer?

– Ja, absolutt, sier Alapnes.

– Og det er så bra, sier Skoglund og fortsetter:

– Da jeg hørte det første albumet, synes jeg at det at hun hun synger selv kledde prosjektet hennes så godt.

– Det har vært en lang vei å gå ifra å være felespiller til å plutselig synge på en scene. Første steg var å sette melodi til en gammel tekst, og nå skal jeg sette melodi til mine følelser, sier Alapnes.

Havet, døden og kjærligheten

– Er det noen temaer som går igjen i tekstene?

– Jeg føler at mye jeg skriver – og dette er kanskje et kjedelig svar – handler om livet, havet, døden og kjærligheten. Den nordnorske firkanten jeg jobber innenfor. Her finner man de små og nære tingene, sier Skoglund.

– Det er kanskje en fordel at dere er på «samme planet». Dere har på et vis et litt likt fundament og bakgrunn.

– Det merket vi veldig fort. Vi har mye til felles, sier Alapnes.

– Også følsomheten. Det at jeg kjenner meg igjen i ganske ulike musikere fordi de orker å holde på med det de gjør, legger Skoglund til.

Men når en åpner seg opp og deler av seg selv må det også bli en balanse.

– Det var viktig. Man må gi og ta, ellers blir det kjempeteit og urettferdig. Jeg må også gi litt av meg selv, sier Skoglund.

Stoler på hverandre

– Men Julie, er det ikke rart å synge tekster som andre har skrevet for deg?

– På en måte, men jeg føler at vi har hatt såpass dype samtaler at det har blitt passende, sier Alapnes.

– For meg var det viktig at det ble hennes perspektiv. Vi har likevel en del like verdier og utgangspunkter som gjør det enklere. Men det ville føltes rart om jeg sang disse tekstene, og det var også målet. Jeg var livredd for at det skulle bli slik at jeg ville «bruke» det selv, men dette er til noen andre, ikke meg. Dessuten stoler jeg på at hun tar vare på det jeg har skrevet og gjør det til veldig bra musikk, sier Skoglund.

– Du vet enda ikke hvordan det blir da, sier Alapnes og ler.

Langt fram i tid

For det er en stund til man vil kunne høre resultatet av samarbeidet mellom de to musikerne.

– Jeg jobber nå med album nummer to for Julietnorth og jeg vet ikke helt når det blir ferdig, men disse låtene vil komme på det som kommer deretter.

– Det er jo litt slik at man jobber med flere ting samtidig slik at fokuset skifter fra det ene til det andre etter hva man har tid til, i alle fall for meg, sier Skoglund.

– Men dette kommer ikke til å ende opp som noe Julietnorth feat Lisa?

– Nei, jeg er ikke utøver, men heller ingen «shadow-writer», åpenbart, sier Skoglund.